Også englene ler....:):)

Så mange unnskyldninger for ikke å gjøre ting? Enten er der for fint vær eller så er det for stygt vær, eller så er det for god tid....eller.........eller. Det er ganske hardt arbeid å jobbe med bare å være, uten alle unnskyldningene hele tiden. Jeg hadde lovet meg selv at jeg skulle skrive annenhver uke - nå ble det ikke det. Men snu det på hodet.........det ble mer enn en i måneden ihvertfall.

Magnar Kleiven skriver i sin bok "Ikke bland doktor'n borti helsa di" at mennesket er en forunderlig skapning, kanskje universets aller mest kompliserte og spennende - ihvertfall jordens. Det livet vi skal leve, sier han, er ikke noe annet enn det vi velger å leve. Litt for mange velger å overlate valget til andre. Vi venter på at andre skal fortelle oss hvor god eller dårlig vi er, hvor intelligente eller dumme vi er. Han er ikke alene om å mene at det er viktig for ditt eget liv at du oppdager hvor fantastisk du er. Da er det to ting som er viktig:



1. Å vite hvor målet er og aldri slippe det av syne
2. Å ta det første skritt mot målet.

Magnar sin bok er et friskt pust mot "øvrigheten" - hvor han karikerer vår egen sinnsyke tro på at legene er de eneste som kan si noe om vår egen helse:) Det er jo bare jeg som kan kjenne hvordan jeg har det - og det er stort sett bare jeg som gjøre noe med det. Jeg kan velge et liv hvor jeg stadig utsetter meg for stress, tar inn over meg hele verden og selv går til grunne. Eller jeg kan velge mine utfordringer selv og hvor jeg kan sympatisere med omverdenen uten å mene at jeg skal redde alle.


Men det viktigste for meg i denne boken er det han skriver om hjernens forskjellige frekvenser - uten at jeg skal kalle meg ekspert på området. Vi har deltabølger (dyp søvn), thetabølger hvor vi er litt mer våken, vi drømmer mye. Så kommer alfa bølgene - den mest morsomme av de alle. Det er da jeg har det gøy, ler, løsner på snippen, spiller høy musikk, danser på bordet, blir leken og lattermild og i det hele tatt oppfører meg på en måte som "noen" mennesker synes jeg ikke bør:)

Og når vi føyer oss igjen og blir litt forknytt er vi inne i beta bølgen. Beta bølgen som vi kan kjenne når vi MÅ prestere, når vi er i det intervjuet som bare gjør oss anspent etc.

Det er alfa bølgen vi må få tak i, sier Magnar Kleiven. Og hvorfor det? Jo fordi alfa bølgen er nøkkelen til min underbevissthet. I underbevisstheten min er det ganske tregt, men der sitter det mye kreativitet!! Og den eneste nøkkelen inn dit er på en alfa bølge:) Henger dere med? Altså for å få frem mer kreativitet må jeg lære meg å puste dypere, ha det mer gøy, løsne litt på knutene, danse litt mer på bordet......tillate meg selv å leve litt mer, finne ut det som for meg er veien til alfa bølgene, lese mer, bade mer...........og jeg kan meditere. Bare tenk på hva et glass rødvin før et ide sprutingsmøte gjør med hver enkelt? Det kommer definitivt flere ideer - og flere ideer som ikke i utgangspunktet er sensurert og forkastet før de er kommet frem i lyset. Før brukte en gjerne tiden til å overleve - nå handler det mye om å bruke tiden til å leve.

Om ikke det går ann å leve på en regnbue - går det ann å tenke som en regnbue? Eller skal livet være som en svart/hvit film?
Egentlig holder jeg på å lese flere bøker og frisker opp noen andre  - og se ! det ble der plutselig en blogg av.

Ha en fin uke - imorgen tar jeg hele personalgruppen med meg på konsert:):)

Veggen med alle lappene........

Det er mandag og jeg har lengtet litt etter denne dagen for å komme igang. Det er nå alt skal skje - sa til meg selv at september er en litt sånn rydde-seg-på-plass måned. Så nå sitter jeg her og bare venter på at motoren skal skru seg på. Hmmm....det kom ikke automatisk nei.

Kanskje det er slik at jeg må skru av noen motorer først - ikke stupe igang noe på kort tid. Carpe diem henger det på veggen foran meg - knusktørr Ryfylkeved står det på en annen lapp - kurs på neo tango på en tredje lapp. Egentlig henger det fryktelig mange lapper rundt meg. Men kontoret er koselig , jeg har piano og gitar innen rekkevidde- og jeg kjenner at pianoet drar mer akkurat nå enn det å starte et firma:)

Jeg skal beskrive litt av det som henger rundt meg:
* Et lite minneord fra 7.mai 1964 fra min eldste bror(han var da 9,5 år)
* Et bilde fra Kongsberg gymnas fra min tale som russepresident i 1978
* Et bilde av meg selv som to år hvor jeg sitter på potte på en pianokrakk og spiller ivei:)
* En huskelapp fra et gruppearbeid fra BI 2004: Eg er villig til å gå til helvete med deg. Hopp nå, kjapp
   aksjon, lokal start. (Det var foresten da jeg bestemte meg for å kjøpe barnehagen)
* En artikkel om Magefettet vekk på 30 dager??

Og dette er bare den delen av veggen som befinner seg rett forann kontorpulten min. Jeg blir veldig fordypet i minner. Hyggelige minner, minner jeg nesten hadde glemt og jeg har ikke lyst å gå for fort frem......og det er deilig å sitte slik og bare la meg drive av minner. På sist Djupskoledag snakket Hans Christian om sitt U9vers - og plutselig går det opp for meg at jeg holder på å skape mitt eget univers - preget av mine avtrykk og mine tanker, drømmer og fantasier.


Jeg har lovet meg selv og ikke gå for fort frem - det må være min regel nr 1. Andre rundt meg lurer på hvor det blir av firmaet og jeg har meg selv å takke - for jeg har alltid agert så fort, helst før andre har fått trukket pusten til å tenke selv. Slutt på det nå:) Nå skal det jaggu meg gå senere. Målene mine når jeg hver dag og vel så det - så da skal jeg snakke pent til meg selv og endre på noen pratesirkler hos meg selv.

På jobben har Silje lært meg å ha en passe lang to-do liste. Det er kjempelurt for det er så deilig å se på slutten av dagen at mye eller alt er strøket ut. Det er en visuell klapp-på- kinnet handling og gir en god følelse. Etterhvert blir jeg ganske god til å fylle noe av denne listen med saker jeg vet blir strøket i løpet av dagen......det er en god begynnelse på å trene seg i å klappe seg selv litt oftere på skulderen.

Men kontoret mitt er koselig:) ......og det skal nok bli knusktørr ved i huset i år også:)
Dessuten er det mandag ettermiddag og vi er klar for et bad på Sande stranda.
Ha en fin uke!

Trykk knappen.....

Jeg har vært inne på hjemmesiden til u8.no og funnet et lite bilde av en knapp som heter trykk knappen. Ordspill, det å skape nye ord er noe av det jeg liker med Djupskolen. I tillegg har Djupskolen gjort noe med meg og flere med meg. Å forandre for andre - å ta et dypdykk i seg selv - å finne ut av hva det kan brukes til alt det jeg har puttet inn hodet - prøve å hente frem med hjertet det som betyr noe. Jeg får meg noen dager til på Næroset og det gleder jeg meg til. Spennende nye treff, nye historier fra mennesker som gir av seg selv. Hver reise til Djupskolen er en utfordring i å utsette seg for å bli båe rørt og berørt - og den langsomheten som finnes der er god.

Jeg er kommet et stykke på vei på min nye vei og ser at det er lett å bli distrahert. Det er rart hvor mange tanker om rydding og ordning av fotoalbum og masse slike ting som kommer nå?? De tankene kommer aldri når jeg ligger på sofaen:):) Det kreves god disiplin å holde fokus, men jeg har funnet min egen måte å gjøre det på slik at jeg kan lykkes. Det viktigste i denne første perioden er å ta et godt nakkegrep på meg selv for å gå veien litt saktere enn ellers. Så er det disse reglene mine da....tja hvor strenge skal de være?  Skal det være slik at dersom jeg ikke sitter og jobber i 7,5 time hver dag så mislykkes jeg? Nei slike regler har jeg hatt nok av. Fra nå av skal jeg ha veldig lite regler og så lav terskel på dem at jeg lettere kan lykkes:) Et godt eksempel kan være at jeg i starten skal jobbe fokusert i 1 time pr dag og lese ca 1 time pr dag. På kontorveggen min:) henger det store flippover ark. Der har jeg ramset opp masse praktiske gjøremål i forbindelse med straten på mitt nye firma - og det er deilig for hver røde tusjstrek jeg kan sette for utførte oppgaver. Et av målene mine er å stelle godt med meg selv, gjøre kjekke ting, spille piano, spille gitar og skrive noen historier.

Cecilie Skog holdt et godt foredrag her en dag - et tankevekkende og i aller høyeste grad et personlig foredrag. Hun varierte herlig mellom kunnskapsrike historier til latterskrallende historier. Men oppi det hele valgte hun også å være så personlig og fortelle om K2 turen hvor hennes mann Rolf omkom. Som innledning sa hun at det ble den vanskeligste delen, men hun valgte å utsette seg for det som endel av sin egen terapi. Cecilie rørte ved noe hos hver av oss i salen og fikk oss til å kjenne litt bedre etter våre egne følelser. Vart og vakkert ble det og slettes ikke farlig å kjenne tårene strømme. Hun avsluttet hele foredraget med sydpol turen sammen med Ryan som ikke kunne gå på ski. En utrolig tanke når en vet at alt på sydpolen også stort sett består av snø:):) Cecilie tok meg på en fantastisk reise gjennom vågale overganger på is, nydelige bilder som tok pusten fra meg, små artige situasjoner på en intens og personlig måte. Ikke tvil i min sjel - dette elsker hun, luften, himmelen, utfordringene. Meldingen hennes er krystall klar - følg drømmen din uansett om den er liten eller stor. Vær trofast mot deg selv og følg den.

Badingen i havet begynte idag - jeg var alene og måtte ha med Willy for å dokumentere det hele. Jeg skal jobbe for å få en sterk gjeng i havet en gang i uka:):) Har en god ide til neste bading og det krever bra fotografering og det handler om topplokket:):) Har det ikke mer moro enn vi lager selv og det har jeg tenkt å gjøre:)

Ha en strålendes pluss helg:):)

Med rett rygg og champagne i blikket....

Jeg er lykkelig! Idag har jeg mottatt en bunke med nye bøker - kjente det kriblet i fingrene da jeg hentet det på posten. Seks nye og morsomme fagbøker...de som kjenner meg vet at dette er sant. Og når min gode medarbeider Vigdis "viste" meg veien til å forstå Jo Nesbø kjenner jeg at jeg er glad for å ha slike pluss mennesker rundt meg som bare vil meg vel. Pluss mennesker som sier ifra både om det gode og om det som er mindre bra. Har vi pluss mennesker rundt oss kan vi tåle så mye, mye mer.

Det er en ny tid som begynner, usikker på hva det blir, litt famlende og med en To do liste på 59 punkter skal jeg ha nok å foreta meg. Jeg skal orientere meg i terrenget, skal lære å se farger der det kan synes å være grått. Jeg skal fargelegge selv nå!



Barnehagen har for tiden fått en ny og feiende flott daglig leder. En
leder som vet hva og hvor hun vil og som med sin klokskap og innsikt kan komme så langt som hun bare vil.




Alle medarbeiderne får noe annet å bryne seg på og jeg må bare begynne på toppen av To do listen min slik at jeg følger den smale vei. Veien må være smal og oversiktelig akkurat nå - det er ikke tiden for å gli ut enda:) Jeg er som en student - jeg lager meg en timeplan. Jeg må ha en timeplan for jeg har ikke gjort dette før. Å trø nye veier eller for den saks å lage veien mens jeg går er nytt og lager litt sommefugl bevegelser  magen min. Men når jeg tenker på at en sommerfugls blafring med vingene kan gi storm på andre siden av kloden kan det være et greit innsekt å være alliert med:):)

Jeg nyter å gjøre dette og har egentlig så mange å takke for at jeg er kommet hit i livet og jeg tror jeg begynner med å takke meg selv. Det kan være lurt å være på lag med seg selv  - som en start:) Tror det er lurt å snakke godt med seg selv, til seg selv og om seg selv. Dette er ikke det samme som å være forelsket i seg selv- DET er noe helt annet. Alle kan være glad i seg selv, vi trenger ikke noe videreutdanning i det, vi trenger kanskje noen flere pluss mennesker rundt oss. Flere som gir det lille ekstra, den lille klemmen som trengtes akkurat den dagen, galskap vitsen eller bare en gjeng muntre damer på zumba kl. 10 en lørdag morgen. Prøv dere å få senge stivheten ut av kroppen en lørdag morgen mens du sensuelt skal vrikke på hoftene, få rumpa til å snurre innbydende mens brystene skal riste(?) kokett og alt i alt skal vi se ut som samba dansende strand nymfer!! Disse damene her virket på meg som pluss mennesker - mennesker som kan le av seg selv, som ser seg selv i speilet og smiler til seg selv. Selv  fikk jeg nesten krampelatter da jeg så på meg selv og lurte på om jeg hadde fått et grand mal anfall!!

Takken skal også gå til alle de rundt meg som tror på den galskapen jeg holder på med, som tar ideene mine på alvor, som stiller kritiske spørsmål, som ikke alltid er enig med meg - alle disse som gjør at jeg går med rett rygg og champagne i blikket.......
Til min mann som er så mye mer enn bare min mann:)

Det kjennes som om det er nå livet begynner:):)

Tanker etter ferien......

Vi har hatt ferie...vi reiste med gode venner til Københavnog skulle kose oss en wekend, bare voksne. Hele helgen ble snudd på hodet da min sønn melder: mamma da har vi opplevd det første terror anslaget i Norge - regjeringskvartalet er bombet! Vi leter på hotellets internett og ser inn i en krigssone - Norge? Det blir bare verre når min sønn videre melder: De skyter ungdommer på Utøya! Akkurat der blir jeg litt hektet av ferien..og siden det har det vært vanskelig å forstå hva som egentlig har skjedd. Jeg vet ikke hvor raus jeg kan være - men jeg vil slåss for rausheten for demokratiet, ytringsfriheten og livet!  Slike holdninger må ikke ties ihjel - de skal tales ihjel.
Ennå litt nummen prøver jeg å komme igang - men tanker på alle familier som nå skal få hverdagen på plass gjør meg fortsatt nummen. Håper alle de berørte har gode krefter rundt seg i lang tid fremover. Vi fikk være med på en fantastisk minnestund i Sørvågen.

Samtidig var det godt å være på reise og være litt på avstand - og vi reiste til et fantastisk rike. Dette flotte   og bare helt vidunderlige Lofoten. Endelig klaffet det slik at vi skulle få besøke venner som hadde hus i Sørvågen! Vi fløy til Bodø, tok Moskenesferga over til ....selvfølgelig Moskenes. Litt under 4 timer over speilblankt hav, forbi Landegode, ser Lofotveggen reise seg i det fjerne - majestetisk og mystisk, speider etter hval - vi så en liten flokk niser. Jeg ønsket, krysset fingre, lovte dyrt og hellig hvilket godt menneske jeg skulle bli hvis jeg bare kunne få se en ordentlig, levende hval:):) Vi så ingen hval - men jeg kan vel være et godt menneske allikevel?  Ved ankomst Moskenes hadde jeg en pannelugg som sto salt og rett opp etter all speidingen:)

Luften er krystallklar og blå - det kan ikke forklares - det må oppleves. Jeg er sikker på at jeg har noen nordnorske gener, hver gang jeg er i Bodø eller lengre nord har jeg følelsen av å være kommet hjem, som om skuldrene detter på plass, både en ro og en dirrende energi i kroppen.
Men apropos at det å ønske seg noe veldig, veldig hardt kan gi resultater:) Litt tidligere hadde jeg hvisket til min mann: Tenk om Merete har hvalkjøtt til middag idag - det hadde vært nydelig.........og ja det skjedde:):) Så ikke avvis telepati - den kan funke! Gjør som Ronja røverdatter - knip øynene hardt igjen og tenk hardt!!

Vi blir vist bare godsiden av Lofoten - nydelig vær, Henningsvær i glitrende solskinn, en fjelltur på over 5 timer i et terreng som går bratt oppover, hvor vi på upløyd sti plutselig kom over multer. Terrenget går også veldig bratt nedover:):)
Men det er fjellene som legger meg flat.....kritthvite strender som bare steiler i stupbratte fjellsider - og det uendelige havet........Havet er godt for hodet mitt, bølgene som ruller dovent utover trekker alltid uroen og bekymringer mine med seg og etterlater en vidunderlig ro i hodet, en god stillhet i kroppen. Jeg tror på et tidspunkt at hjertet mitt dunket i en stormende forelskelse for Lofoten. Er det helt normalt det her :):)

 

Og ved hvert hus, hver knaus stod disse kunstverkene hvor tørrfisken henger til tørk, vel den var tatt ned nå da - men ellers. 

Men der er en side med sommer og nord - det blir jo aldri mørkt!! Og hvordan skal jeg da bli trøtt?? Samtidig serveres god rødvin innbakt i filosofiske refleksjoner og morsomme pubkvelder på Maren Anna. Jeg er enig med vårt glitrende vertsskap Merete og Øystein at personalet på Maren Anne sikkert gråt da vi reiste - vi må ha gjort et godt innhogg i den gode vinen:):) Og vi reflekterte mye over livet - over mennesker.

Nei bildet viser ikke at vi var i Tibet, men i Henningsvær - der traff vi på klatrere og en ordentlig klatrekafe:) Innehaverne var fra Tibet(tror jeg) og flaggene er det samme som finnes på diverse basecamper. Der inne fikk vi servert verdens beste baccalao........og det er helt sant. Vi er blitt velsignet med oppskriften derifra.

Men våre gode guider hadde mer i vente til oss - vi skulle besøke vikingegården på Borg. Med gode visuelle hjelpemidler fikk jeg med meg at Olav fra Borg var en hamram - en som hadde god kontakt med de underjordiske og kunne skape seg om til nesten hva som helst.

Men er ikke etternavnet til Øystein, vår gode venn, hamram.....nei det er Hamran eller.........

Da Olav ble et offer for en politisk hestehandel om Norge - mellom Håkon og Harald - reiste Olav til Island. Der lærte han litt av hvert og så gjorde hans datter Åsa. Imponert måtte jeg si meg enig i at det var en egen stemning der inne og jeg blir jo revet med - som vanlig. Ut av vikinge huset kommer jeg med den sterkeste troll runen rundt halsen. Jeg skal ikke røpe hva den står for:):)

Uten å ha sovet nevneverdig i Lofoten var det godt å få noen timer på Hurtigruta som vi entret i Stamsund. Båten var fin og båten var god - men helt ærlig!!! Lofoten er bedre! Og det er selvfølgelig ikke noens annen sannhet enn min - jeg er sikkert alene om å mene det:):)

Det har allikevel vært en ferie med ettertanke - tanker rundt hva livet kan være, hvor fort det kan ta slutt. Livet er kort - kortere enn vi tror - lev det nå, ikke etterpå! Etterpå når da?

Ta mannen eller kvinnen i ditt liv i armen, rundt livet eller hvor som helst - fortell han eller henne hvor fantastisk han eller hun er. Fortell hvorfor valget akkurat falt på denne drømmepersonen i livet ditt - noe MÅ det ha vært......prøv det og se hva som skjer:):)

Denne bloggen er også en stor takk til Merete og Øystein som viste oss denne fantastiske plassen som har vært både oppvekst og ferieplass for dem.

Det er søndag morgen, tusler litt med kaffekoppen, kjenner at energien er tilbake - den skjønne feelingen.........

Fant foresten dette skiltet i Henningsvær:):) Virker bedre enn parkering forbudt!

Nå tror jeg at jeg må gå en lang tur og virkelig være glad for at det verker i kroppen etter trening:):)

Ha en fin og aktiv søndag!

Slakk eller slark på tempo?

Det nytter virkelig å tenke gjennom hva som fungerer, å tenke på hva som kan være lurere å gjøre neste gang....i en annen situasjon. Jeg snakker om ferie:) ...og nå har jeg lært.

Som regel er de siste ukene før ferien et sinnsykt kjør, som om det var mine siste levedager rett før ferien - ikke bare avslutte og evaluere det barnehageåret som har gått, men også kanskje planlegge hele neste år, samt lese et par lederbøker og skjønnlitteraturen jeg ikke rakk ifjor.....alt dette FØR ferien!

Der måtte jeg trekke pusten:) Jeg trenger ikke fortelle dere hvordan mine første feriedager som regel ser ut! Det ser ikke pent ut......

Men i år ble det annerledes og det kjennes mye bedre - å bruke de to første ukene av ferien til en gradvis nedkjøring, til det blir en vane å sove til litt over 08.00 ihvertfall:) Jeg kjenner at det også er ferie - å være hjemme i eget hus med dovne, late, jorbærfyllte dager, og fortsette litt med trening....og savne sin faste trener...roe tempoet, reflektere litt over livet, gruble litt, være snill med seg selv og gi tempoet litt slark!

Jeg fikk lære noe nytt denne sommeren- jeg lærte å lese Jo Nesbø. Jeg har mange bøker av denne fremragende forfatteren og jeg elsker krim, men jeg har ikke funnet koden inn, jeg har ikke knekt hvordan å få til å lese han. Men det hjelper som regel å snakke om det....og vips så kommer en skjønn kollega med Snømannen. Jeg tuller ikke.....jeg ble bergtatt, så da fikk jeg plutselig masse lesestoff i ferien helt gratis:) For ikke å snakke om all Tara tid det har blitt. Og der oppdaget jeg en blogger som skriver så til de grader i bilder at jeg ble sittende å skrattle for meg selv:) Sjekk opp Lene Wikander på tarapi.no  - hennes blogg om Jamaica er bare herlig gal:) Superdeilig å lese:)

Sitter i en deilig solnedgang og fortsetter å tømme hodet.....og det skal litt tid til det, ihvertfall for mitt hode. Nå er strategimøter, prosjektmøter etc litt passe´...mitt nye hjemmekontor står strålende ryddig og jeg har allerede smugbrukt det litt - selv om det er ferie. Jeg bremser mye nå og vil kjenne på gleden ved å ikke tillate meg å begynne før 15.august. Jeg kjenner meg ganske barnslig og synes følelsen er god.

Å være hjemme betyr også å få være litt i nærheten av våre voksne barn som omtrent alle er ute av huset - for om sommeren kommer de jo litt hjem igjen også.
Og den skjønne, skjønne mannen min som har kjøpt meg en sommergave - et bilde som han skjønte at jeg likte veldig godt. Det har fått en fin plass på kontoret, skal inspirere meg og har tittelen: Woman powaa..

Ha en strålende, avslappet ferie og gi tempoet både endel slakk og slark:):)

Rydder ekorn også?

Det er morsomt å se på ekorn når de samler nøtter og mat til vinteren...de er ivrige, enorm fart på dem og fokus er på mat og fare. Ellers stenger de alt ute. Er vi mennesker også slik? Handler og samler vi som noen gale og stenger resten av verden ute?? Ja vi gjør kanskje det - men da er det viktig å dykke ned i samlehaugen vår av og til og prøve å huske hva de skulle minne oss på.

Vi mennesker - eller jeg tror jeg skal holde meg til meg selv - jeg er en samler. Jeg har vært helt sikker på at min samlemani er lik null. Hvor feil går det ann å ta?? Nå har tiden vært inne for rydding på loft og det som skal bli mitt nye kontor. En hel dag har vi brukt på loftet, åpnet eske etter eske......her skal det pakkes på nytt og mye mer effektivt:) Jeg har gjort dette før så det var mye kaffe som ble traktet.

Det begynner ganske lett, noen kasser med gamle papirer som ikke var så gamle sist det var opprydding - men som nå er gamle. Så var det disse eskene som barna skal se over - de har flyttet ut av huset men har selvsagt ikke plass selv enda til disse kassene. Og det tror jeg er veldig lurt...det står på mor og fars loft et par år. Så må de gjemmomgås og etterhvert blir det mindre og mindre i disse kassene også - tilslutt får barna plass til det selv. På den måten husker de bedre også:)

En kasse med disketter til pc?? Disketter?? Er det så lenge siden sist jeg ryddet...?De kan med trygghet gå rett i bosset - aner ikke hva som er på dem eller hvorfor jeg har tatt vare på dem - det må ha vært viktig for en tid tilbake eller??
Bok kassene blir bare åpnet for å konstatere at det ikke blir noen forandring her - sist gang leverte jeg fra meg flere serier. Disse kassene får også stempelet på seg:)

Det var det letteste...så begynner kassene med barneklær fra da barna var små. Nei det går ikke ann å gjøre de kassene lettere...de får et slags stempel på seg. "Trenger ikke åpnes ved neste rydding" - stempel.

Så begynner de innerste kassene å komme frem - og jeg skal aldri klage på at barna samler på mye - jeg er den største samleren. Det begynner med en kasse med brev og noen dikt. Ja der var de ja...de der brevene når jeg gikk på folkehøgskolen...dukker ned i innholdet, må le litt og også noen tårer kommer. Tankene renner inn, minnene strømmer på - til og med enkelte lukter husker jeg. Må åpne disse brevene som spenner fra jeg var 16 - 25 år. Lurer litt på hva som kan være skjedd med disse personene som jeg aldri skulle skilles fra - vi som gråt og holdt hardt rundt hverandre og vi skulle både det ene og det andre......Og så en egen liten boks med noen helt andre brev i voksen alder og jeg tenker for meg selv at det var bra at vi skrev brev i den tiden ellers ville jeg ikke kunne sitte slik å minnes. Disse brevene er det bedre å minnes - løftene i disse brevene har vært lettere å holde:) Og det gjør godt å minnes dette.
Jeg undres litt over hvordan våre barn skal minnes? Eller har de kanskje bedre hukommelse enn oss? Hvor er våre barns samlekasser? Bilder...gode venner....?

Det tar en stund før jeg er ferdig med brevene og litt andre ting....men så kommer jeg til diktene mine. I en kort og hektisk periode skrev jeg dikt:) Intense dikt om livet, kjærlighet, svik og...he he ja litt politikk. Og noen selvdiktede sanger ble det også, men det som var viktig - vi skrev om hvordan vi opplevde samtiden. Vi skrev dagbøker -vi ga alle hemmelighetene våre i all vår sårbarhet til en bok. Fordypet i minner, opplevelser og helt satt tilbake i tid....forsvinner tiden. Dere kjenner alle til den type aktivitet - når tid og sted forsvinner. Men jeg oppdager en annen viktig egenskap som jeg tror alle mennesker har - vi har en selektiv hukommelse. Vi husker det vi vil huske og heldigvis for det. Der er sannelig ting oppi disse kassene som jeg ikke synes er så kjekt å gjenoppdage - men de er endel av meg på godt og vondt.

Det er blitt sen ettermiddag........og jeg har ikke engang begynt på bildene. Det er rart å dykke ned i fortiden på denne måten. Kierkegaard sier at "Livet må forstås baklengs, men leves forlengs". Det er viktig og gå tilbake for å forstå, vi formes etterhvert som vi vokser og det viktigste er hva jeg velger å bruke fortiden min til. Hvordan skal fortiden min forme fremtiden - for det vil den og da kan jeg likesågodt ta så mye kontroll som jeg bare klarer.

Ha noen fine nye dager som kan minnes:)

The man in the mirror....

"Å våge er å miste fotfeste litt - og ikke å våge er å miste seg selv" Tror dette er et omskrevet sitat av Kierkegaard - blant annet filosof. Endringer i livet innebærer ofte at en må gå noen steg tilbake for å hente opp trådene fra før.......jeg kjenner at jeg henter opp noen tråder fra gymnas tiden hvor vi ikke var redd for noe....så blander jeg det med alderens klokskap og visdom og fakta om at det går som regel veldig bra. En liten stemme som blir sterkere og sterkere....do it...do it...

Alt dette i en sterkere roterende miks gir energi, men dette er en annen energi, den kommer langt innenfra og den er god og veldig sterk...og der inne sitter en drøm, en annen drøm enn den jeg jobber med akkurat nå. Kierkegaard sier at alt i livet er et valg....å ikke velge er også et valg. Mang en diskusjon har jeg tatt og stått på dette. Ok jeg har modifisert det litt med årene så nå sier jeg at det aller meste i livet er et valg. Og de gir jeg meg aldri på. Vi velger for det meste jobb, hvor vi vil gå, hvem vi vil være med, hva vi vil spise, hva jeg vil ha på meg........innenfor en ramme av muligheter. Mange av oss velger IKKE halvparten av det potensialet vi bærer på..........mange går bare rundt og er redd for hva som kan komme til å skje. Og det er også et valg! Whose side are you on, synger Matt Bianco.....bare dere som var 20 åringer på 80-tallet husker denne:) Men det er et viktig spørsmål - hvilken side er du på, hvem heier du på???

Jeg velger også hvem jeg vil speile meg i......og jeg kjenner at mennesker som har noe å by på - både i utstillingsvinduet og på lager er dem som jeg tiltrekkes av. Skjønne mennesker som mener noe, som svinger fra et hissig engasjement over noe til frydefull latter som høres, skjønne mennesker som vil dele både det gode og det som er vondt med meg, skjønne mennesker som er glad i seg selv og som derfor er et tilstedeværende menneske, skjønne mennesker med stjerner i øynene som tror på tann feen, skjønne mennesker som ler ofte og som tror at det meste går ann..........og jeg oppdager mer og mer at de er i et stort flertall rundt meg. Jeg er sikkert ikke alltid lett hverken å leve med eller å ha som sjef............men jeg er meg på godt og på vondt. Mine skjønne medarbeidere fortjener å få en mer balansert sjef å leve med - jeg er for mye i drømmen min.....og det å være sjef for dem overlater jeg snart til et av disse skjønne menneskene rundt meg. Jeg skal være min egen sjef - noe jeg ikke vet hvordan blir, men jeg tror det går utmerket i en eller annen form. Det er både litt trist og endel andre rare følelser, men sånn blir det.......

Så skal jeg velge mitt speil/sparringspartner, Dante hadde Vergil som fulgte ham gjennom helvete. Ha ha jeg skal altså ikke gjennom et helvete, men Vergil var altså Dantes coach og tok de verste konfrontasjonene. Som regel besvimte Dante ved ethvert sterkt møte og etterpå diskuterte de heftig hva som egentlig hadde skjedd. Dante valgte seg en han kunne spørre: Hva var det egentlig som skjedde nå? Det viktigste er om vi tåler ærlige svar eller om vi bare vil høre det som er fint og flott.  Men Dante måtte gå siste del av veien alene...og stykker av livet og veien må vi gå alene. Da er det viktig hva du sier til deg selv......dette går ikke bra eller dette går bra. Begge deler vil nemlig skje..Jeg skal velge min egen Vergil - kanskje det blir flere. Dere har sikkert skjønt det -  Vergil er speilet, stemmen, tankene, selvsnakket og mere til. Nå springer tankene til Firenze - jeg elsker Italia, spesielt Firenze og Toscana. Det er også en drøm:):) Men det blir en anne gang.

Kaffehuset på toppen av Meddicci palasset:)

















I kveld skal vi på den årlig sommerfesten til to av våre skjønne venner som alltid har huset og hjertet åpent for alle mennesker. Før tenkte jeg mange ganger på at slike mennesker risikerte å bli såret, men nå ser jeg at de blir aller mest beriket. Dersom vi aldri tåler smerten ved kjærligheten kan vi heller ikke oppleve gleden ved å bli elsket. Men tilbake til festen.....en svær eiendom, masse folk, god mat, nydelig drikke....og så: Flere timers volleyball, crocket, kubbespill..........hjem i de lyse timer på morgenen. Stort sett er dette et 12 timers løp - da er det godt å ha trent i mange måneder på forhånd:):) De fleste av disse vennene våre ser vi bare 4 -5 ganger i året, men det er som om vi har delt et helt liv med dem.
Carpe diem - og ha en strålandes helg.

Om sommerfugler og vingeslag ..........

Når jeg tenker meg om så går det litt lang tid mellom disse bloggene mine, og når jeg tenker meg om en gang til så vet jeg hvorfor. Jeg er på vei tilbake til stien min, så mye endringer skjer i livet for tiden at jeg kjenner det viktigste er på vei tilbake - GLEDEN. Og misforstå meg rett, jeg har det godt i livet og alt det der, men det aller aller viktigste har vært litt på slumrestadiet. Av dem som kjenner meg vil de si - aldri i livet om du har vært på slumrestadiet.....men jeg ser det klart nå. Gjennom min egen skog ser jeg det!

Endringer i livet er kompliserte saker:) og samtidig trenger det ikke være så komplisert! Hva er det viktigste i livet for meg? Det er et spørsmål som hver og en kanskje skulle stille seg en gang i blant - ikke bare leve slik alle andre synes er viktig for deg. Lag deg en øvelse hvor du sitter godt, alt stress er borte, prøv å være ærlig med deg selv....ikke bare lat som:) Hva er viktigst for deg feks på jobben? Det svaret du etterhvert kommer frem til får frem et nytt spørsmål - hvordan ser det ut når det viktigste på jobben finnes? Er det realistisk at du får det slik? Og så kommer spørsmålet som er like viktig - hva må jeg gjøre for å oppnå det?
Eller to relativt enkle spørsmål som det virker som det er veldig vanskelig å ta stilling til: Hvordan vil jeg ha det i livet og hvordan skal jeg få det til? Er det jeg som vil det eller er det andres ønsker for mitt liv? Er det mine mål eller andres mål?

Det skal ikke så mye til for å glede meg - jeg har akkurat fått tilbake en kopp som betyr utrolig mye for meg. Det er nok - jeg føler meg som den mest heldige person på Tasta:):) Har drukket kaffe med en gammel venn og reflektert litt over livet - spesielt hva vi skal bruke resten av livet vårt til. Hva skal til for å glede deg? Har du selv strenge krav til det - eller skal det lite til for å glede deg? Et eksempel - hvis glede er viktig for meg og jeg bare opplever det når min mann kommer med håndplukkede roser fra Toscana.......hvor realistisk er det at jeg får oppleve glede mange ganger??? Hmm tror det svaret gir seg selv. Men det triste er at mange har strenge regler eller veldig høye krav til det å oppleve glede i livet. Eller nærhet, eller energi eller hva det nå er som er viktigst for deg i livet, på jobben, i familien......

Jeg står nå nærmere et veiskille enn noen gang før og jeg gleder meg.....skrekkblandet fryd er også en følelse jeg har....men så definitivt gleder jeg meg. Og jeg kjenner at det bobler noe enormt inni meg.......som champagne.....noe jeg også setter vedlig stor pris på. Og uansett om disse endringene blir annerledes enn først planlagt........så styrer jeg skuta selv, jeg er fører i mitt eget liv.

Jeg tror at selv en sommerfugls vingeslag kan skape storm på andre siden av jorden........Sommerfugler er noen fantastiske skapninger....full av kraft når de folder seg ut, elegante, grasiøse,fargesprakende tar for seg av livets nektar, lever kort og intenst....men de lever. Synd at sommerfugl plantasjen er nedlagt. Det var utrolig flott å være på besøk når disse store sommerfuglene satte seg på t - skjortene til folk.



"Hvis ikke jeg kan by på meg selv, har jeg ikke så mye annet å fare med heller", sa Sten Magnus- en kjent toppleder. Hvordan ser selv snakket ditt ut? Ja hva er det du sier til deg selv? Klapper du selv på kinnet, slår deg selv på skulderen......eller gir du deg en på trynet gang etter gang? Selvsnakk holder vi på med hele tiden.........og her kommer det......du kan velge hvordan du vil snakke til deg selv.

Jeg vil slutte med noen flotte ord fra Bette Midler:
" Sørg for at livet ditt er usedvanlig underholdende. Du trenger ikke være vakker, rik eller smart - bare veldig entusiastisk".

Selv om dette faktisk er noen år siden - måtte jeg bare ha det med.

Ha noen strålende dager:):)

Mai og Firenze....:)

Vi har akkurat passert mai og jeg drømmer meg tilbake til Firenze. Over flere år har reisen gått til denne koselige, mystiske, mytiske og kunstrike byen. Det har vært vår vår by. I flere år har vi vært i Firenze en gang i året.....og det skal bli det igjen. Vi har en god restaurant venn som sikkert venter på oss hvert år:)

Reisen gikk første gang i ungdomstiden på interrail....den gangen da vi i ungdommen sov på togene, vasket oss når vi fikk sjansen til det:) og levde i hverdagene. Rennessansebyen fikk jeg virkelig oppleve på ny under mitt studie på BI.

Siste året fikk vi en fantastisk reise dit under temaet om hvordan Firenze kunne bli et stort senter for kretaivitet, vekst og utvikling. Det flotte var at våre kjære ble invitert med i en ukes tid, opplevelsene delte vi i mange år.



Det ble en fantastisk og rørende reise i Medici familien, Michelangelos verker, Davids historie, Dantes reise gjennom helvete - jeg ble bergtatt eller tatt av byen...byen tok meg.

Jeg tror at byen også tok tak i min mann. Hva var det med denne tiden på 1400 tallet hvor mennesker tenkte nytt, eksperimenterte videre med det de hadde til rådighet, det var store kunstnere og tenkere som så sitt lys i på denne tiden.....filosof og forfatter Dante, Michelangelo, Leonardi da Vinci, Botticelli, Machiavelli, Brunelleschi, Ghiberthi. Lorenzo Meddicci var som et bindeledd mellom kunstnerne og laugene som satt med pengene. Medici var en opplyst og visjonær mann som så viktigheten av å få kunsten til å bli i Firenze. Han var en fantastisk tilrettelegger. Noen var faktisk villig til å dø for det de trodde på?

Det slår meg at det både må være storslagent og skremmende å bo der på den tiden. Se for dere at jeg vandrer på utsiden av Ufficci, som idag er et kunst museum, i en dyp konversasjon med Dante eller en annen filosof. Deilige vide gevanter, tid til å filosofere, og kanskje utfordre noen på en Sokratisk måte, stille spøremålene: Er det sikkert at det er slik? Er du helt sikker på at det henger slik sammen?

Firenze er en relativt liten by, tett, eksotisk, ingen rette gater, men mange trange smau og sitater fra Dantes reise gjennom helvete - Den guddommelig komedie - på flere gatehjørner, gode kjærlighetshistorier og historier om bedrag og mord. Dette blandet med mange fortauskafeer hvor livet pulserer forbi - hastig eller søvnig - alltid noe å se på. Tankene kommer med menneskene som går forbi. Tenker de som bor der noengang på hva byen har betydd for verdenshistorien? Mange av opplevelsene er så sterke at gråten kom - kunst kan virke slik på meg. Å stå foran den over 4 m høye David av Michelangelo, kjenne historien, se tvilen i øynene - rører meg like sterkt hver gang. Michelangelo ble en gang spurt om hvordan skulpturene skulle se ut - hvordan han planla slike arbeid. Han svarte at figurene er inni steinen, han skulle bare få dem ut.

Å spasere i Duomen, se gulldørene i Baptisteriet, sitte på Michelangelo plassen å se utover byen, gå langs elven Arno - alt dette hører til mine gode opplevelser.

Å vandre rundt i byen og suge til seg opplevelsene, historiene blir veldig spesielt. Det blir liksom stort inne i meg. En av gruppeoppgavene vi hadde inne i Duomen var: Hva er din store livsdrøm? Under slike omstendigheter er det faktisk mulig å snakke om sin livsdrøm....det er faktisk mulig å sette det ut i livet også. Ikke alt på en gang, men litt etter litt. Noe av det verste som fantes på rennessanse tiden var middelmådighet - du skulle leve helt og fullt for det du trodde på...ja du skulle nesten være villig å dø for det også:) Det var ikke nok å ha det greit nok - eller samme for meg- holdning. Du skulle mene noe og tørre å stå for det.
Står vi for noe idag? Kjemper jeg for det gode arbeidsmiljøet mitt på jobb? Slåss du for at dine medarbeidere skal ha det best mulig - kjemper vi for hverandre?

Er det plass for individualister eller skal vi alle være mest mulig like? Er følelser farlige - eller er det godt å få luftet ut litt innimellom.
Det er godt å ha store tanker av og til, det gjør godt å bli filleristet emosjonelt av kunst, det gjør godt å bli emosjonelt berørt.
Ha en god langhelg:)

PS. Jeg har mitt Firenze - bruk tiden godt å finn ditt eget Firenze. Det kan være nærmere enn du tror:)

Om pust og biler og Nemi og sånt......

Jeg er nettopp kommet meg til overflaten og kan puste. 16.mai er den siste klare dagen min - etter det har det vært en strevsom tur i mitt eget oppgjør med å legge røyken vekk for godt...også fest røyken. Så der var det sagt:) og det siste jeg skal si i den saken er at kroppen har gjort alt den kan for å protestere, men nå har jeg full kontroll. Og er det noe jeg liker så er det å ha full kontroll:):) Og jeg liker å kjøre bilen selv:) Denne bilen!

Men tiden har brakt frem endel tanker - jeg har måtte gå i sakte tempo også tankemessig. Imellom hosterier og febertokter har jeg prøvd å feste meg til pluss tanker, til hva som er bra. Synet har vært tåkete og det har vært vanskelig å få tak i , men plutselig hørte jeg Tina Turner som synger What you get -  is what you see.......Kjære disse små aha opplevelses øyeblikkene hvor vissheten slår ned som en bombe.
Takk Tina Turner-  mitt store forbilde, en energibombe av glede og entusiasme......er det ikke rart at slike pluss mennesker overfører energi bare ved tanken på dem. Det er livs viktig å ha slike mennesker i nærheten. Jeg har mange lokale Tina Turner.....min flotte, lekne nord norske mann, mine barn, mine trenere (Silje som jeg gleder meg til å se igjen), mine venner, mange på jobb.
What you get is what you see........der fikk jeg tak i det. Jeg må finne bildet av hvordan det skal se ut der fremme - da legger veien seg etterhvert. Bildet, tegningene er på bilen......og kjøre kan jeg, svømme på dypt vann kan jeg også. Der er så mange ting jeg kan.....der er så mange ting DU kan. Og det er så viktig å si det til meg selv. Det blir bildet av den fargerike bilen som blir bildet mitt på fremtiden. Så mange farger det kan bli, så mange krusseduller, så mange muligheter til både å vikle seg inn og vikle seg ut eller utvikle seg om jeg vil:)

Spille på lag med de som kan andre ting enn jeg selv. Bruke humor - jeg elsker Nemi!! Være en Espen Askeladd som ser muligheter i alt! Tenk å være som Askeladden uten for mye av filteret: Nei det kan jeg ikke......Jeg fokuserer på bilen og all den gode plassen der er til passasjerer...så fullt skal det bli at vi ikke trenger seler...

Jeg kjenner jeg snakker meg i form nå:) Jeg kjenner at jeg har noen kamper som gjenstår som skal utkjempes. Mulighetene er mange - det gjelder bare å velge om og om igjen. Jeg er blitt glad i Björg Thorhallsdottirs kunst og småtekster. Noen vil gjerne si at det er naiv kunst...ikke vet jeg , men det jeg vet er at det virker positivt på meg. Jeg blir lerkeglad av å se og lese de små snuttene, jeg snufser når jeg leser de små triste snuttene hennes og jeg ler når hun leker med livet. Hun har et bilde som jeg nå får i sommergave og som skal henge ved siden av bildet av bilen. Jeg vil ikke si hvilket bilde det er - men jeg kjenner meg så igjen i det og det gir meg en kollossal kraft:):)
Når jeg åpnet boken Björgs Univers så starter boken nesten umiddelbart med:(direkte sitat)

Kjære deg!
Det føles stort for meg at du vil lese om tankene -
følelsene & historiene mine.
Kanskje våre liv er litt like -
for vi vet begge hvor
sårbart det er å være menneske -
så kanskje denne boken handler litt om deg og?
Alt godt til deg -
at vinden blåser i ryggen din -
hvorenn du velger å gå.
Bless...

Vakkert.....ha noen fine dager:)

Halve himmelen.......

Halve himmelen…….

For første gang i mitt liv har jeg vært på et seminar bestående av bare kvinner. Jeg har vært på Kvinneplassen, næringsforeningens nye arena for kvinner i næringslivet.  Etter hvert pustet jeg godt ut og tok tiden tilbake. Linn Skåber spurte ettertenksomt om vi er blitt så flinke, så raske, så effektive at vi hopper over enkelte dager inni mellom? Når tar jeg meg tid til å være som oksen Ferdinand og bare sitte under et tre og lukte på blomster?

Refleksjonene kom tett i tett i dag og jeg følte at jeg ble løftet frem….og opp ….dette kommer til  vare i dagesvis for meg. Ja …akkurat…..stemmer det….slik ble den lille stunden for meg.

Det boblet i valg, veikryss, muligheter…….og jeg kjenner at slike kvinnenettverk er ekstremt viktig….for jeg kan og føle meg litt liten og alene.  Men så begynner jeg å snakke med meg selv – dersom noen treffer meg på tur snakkende med meg selv er jeg ikke gal – jeg har bare en fykende diskusjon med meg selv.

Hvorfor bør flere kvinner opp og frem? Mange mener at det er mye mer gøy og bestemme selv enn å bli bestemt over…tja det har jeg i hvert fall forståttJ

Alle kan ikke være ledere, men mange flere har MYE mer potensial i seg selv enn det som kommer frem. Alt for mange har gjemt de fargerike varene sine på lager og velger et litt usynlig utstillingsvindu……tok du den? Nå er det jo faktisk dem som bare har utstillingsvindu og ingenting på lager, men lær noe allikevel.

Våg å svømme på dypet uten redningsvest ble det sagt i dag….jeg vil si våg å svømme både med og uten redningsvest. Det er deilig:) Jeg skal ut på noen små og store svømmeturer til høsten......selvfølgelig kjenner jeg det krible og klø i magen, selvfølgelig er jeg nervøs og av og til kaldsvetter og tenker: Hva har jeg gjort? Og så kjenner jeg en forventningsfull kiling i magen........dette skal prøves og det er det store målet mitt: Det skal prøves......og mange gjør det hver dag:):)

Jeg håper høsten og arbeidsoppgavene blir like vakker som dette bildet, like rød og intens, med høye luftige trær, plass til luftige tanker og med mange trær å velge mellom:)

Men det er ikke høst ennå...nå står en flott vår og sommer klar for å inntas.

Ha en god lørdag og selvfølgelig overlevde du fredag den 13.:):)

Den gode følelsen:)

Jeg mistet den gode følelsen igår. Imorges da jeg våknet var den også borte..jeg prøvde å finne den i dusjen, foran speilet, i kaffekoppen......den var borte. Jeg var klar til å ta et tidlig fly til Oslo på et viktig seminar. En desperat leting etter følelsen startet. Jeg vet hvorfor den forsvant igår---men jeg kunne ikke leve i gårsdagens kval. En kveld var nok!! Hvordan skulle jeg finne den gode følelsen?

En god klem og kyss på flyplassen hjalp ikke nok. Gjennom sikkerhetssjekken og alt slo ut.....det er fravær av den gode følelsen tenkte jeg - måtte helt bort til et rom. Jada jeg vet at min fine sorte tunika med nagler kan slå ut....men nå tror jeg det var humøret mitt som slo ut. Traff til og med naboen min der og klarte å få frem et smil. Ny kaffe, avis og så på flyet...ingen flere hindringer. Leste avisen og ble skitten på hendene. Jeg spurte flyverten etter en våtserviett. Og da skjer det.....flyverten kommer tilbake til meg: Dessverre vi er tom for våtservietter, men jeg har litt vann her på en serviett - værsågod.....og her er en tørr serviett. Det er jo det minste jeg kan gjøre. Der kom den gode følelsen flyvende tilbake via en trivelig og ytterst service minded flyvert. Dagen videre ble jeg båret av den gode følelsen - det som skjedde igår har jeg allerede en plan for.

Jeg tenker mye på hvor lite som skal til for å komme ovenpå igjen. Tina Turner synger i en sang: What you see is what you get. Klokt sagt av en dame jeg fikk oppleve på konsert når hun var 69 år. Hva som skal til for å få den gode følelsen er helt forskjellig fra person til person - men hvis jeg klarer å glede meg over vann på en serviett og andre slike små ting - vil krukken min for gode følelser snart fylles opp.....og da kan jeg godt klare meg noen stunder med litt "grøftegraving".

Jeg pleier å stille meg ett spørsmål med mulighet for to svar når jeg står overfor utfordringer:
Kan jeg gjøre noe med det? Dersom svaret er ja - går jeg igang. Er svaret nei - må jeg gå igang med å dempe tanken på det umulige. Noen ganger svarer jeg ja på ting som andre synes er umulig - da kan det fort bli både høyt under taket og i stemmen, men det er jo ikke farlig? Å være uenig har aldri vært farlig:) Og nå kjenner jeg at følelsen sitter veldig godt fast igjen.

Jeg tar Tenk om hatten med meg inn i en umulig tanke..........tenk om......har snudd mange før:)

Jeg er klar, klar...........til det aller meste. Men nå skal jeg nyte et glass rødvin!

Ha en begeistret og kjærlig kveld!!

Hu hei hvor det går:)

Det har vært en vidunderlig helg med trening, kald chablis og godt lag med gode venner:) Og en god overraskelse med mannen hjem før tiden fra nordsjøen - det er slike overraskelser som er gode å få. Rolig tempo i helgen....så kommer mandagen! Vi har begynt å si Hu hei hvor det går på jobben - mye skal avsluttes, evalueres, ordnes på før juni er over og før august begynner. Jeg har lagt inn en søknad om en ekstra måned mellom mai og juni - mani skal den hete:)

Hver eneste vår legger jeg inn bremsene fordi jeg elsker denne årstiden - den skal vare lengst mulig. Jeg rydder og rydder vekk møter - allikevel blir det litt Hu hei hvor det går. Men kanskje det bare føles slik, solen varmer og fyller oss med vitaminer, livsviktige vitaminer, det bobler innvendig, det er sååå mye energi som skal ut. Litt mer tid til å være ute og litt mindre tid til å lese - men det er viktig å huske på at når noe går inn så må noe annet ut. Det er så lett å velge inn kjekke ting hele tiden, men det går ann å bli utbrent på kjekke ting også. Å velge vekk er like viktig som å velge inn:)

Man blir ikke lykkelig av å være snill,

 man blir snill av å være lykkelig!

                                                            Hasrat Inyat Khan.

Mine engletøfler:)

Kanskje jeg ikke blir lykkelig av å være snill, men kanskje jeg blir lykkelig av å være snill med meg selv? Jeg må være venn med meg selv, jeg må sette pris på meg selv, jeg må gjøre ting som jeg selv er fornøyd med. Jo selvsagt er jeg også avhengig av hva andre mener - men først og fremst handler det om hva jeg sier til meg selv. 

Det er to verdier vi må gi våre barn,

det ene er vinger - 

det andre er røtter.

Indiansk ordtak

Dette synes jeg er et nydelig ordtak og jeg tenker på filmen Avatar. Disse nydelige, lange, blå skapningene som hadde sine røtter i tradisjonen og det hellige treet - samtidig som de strakk seg langt utover grensene sine, nysgjerrige på livet. Når jeg leser ordtaket - så ser jeg for meg barn og voksne som er trygg på seg selv og som har evnen til å leke. 

Jeg har nettopp lest Jan Vincents Johannessen sin bok: Kunsten å leve. Det er en bok jeg tar frem med jevne mellomrom og jeg kommer til å fortsette å ta den frem. Johannessen skrev denne boken ved sykesengen til sin sønn etter at sønnen hadde vært utsatt for blind vold, sønnen var hardt skadet. Anbefaler den på det sterkeste og vil avslutte med noen ord fra boka:

”Livet er ikke noe du skal utsette, men du skal leve akkurat nå. Det er altfor få mennesker som lever i dag. De fleste forbereder seg på å leve i morgen. Hvis du vil leve nå, må du kaste av deg byrdene fra fortiden, og heller ikke slepe på alle slags problemer som kan dukke opp i fremtiden. De fleste ting skjer ikke allikevel,” sier Jan Vincents.

Et rikt liv er ikke et liv uten konflikter og lidelse. Tvert imot mener Johannessen. Alt i oss bygger på spenningen mellom det vi er og det vi vil bli. Utfordringene er vår store drivkraft i livet. Mennesker som hevder at de ikke har krefter til verken det ene eller det andre, har som regel store energi reserver som ligger ubrukt. 

Ha noen flotte dager fremover:):)

Tara - tid:):)

Åh det er Tara - tid, min egen lille sfære i mitt eget lille hjørne og jeg kan røpe at jeg har et glass rødvin ved siden av meg. Jeg får Tara en gang i måneden og pleier å rive av plastikken for så å bare trekke meg litt tilbake.
Bladet kom igår og jeg hadde ikke tid til å ta det med en gang - men nå etter en fin dag på jobben, etter å ha kjørt min aller kjæreste til flyplassen, fått mat i en ungdom, trent knallhardt med en som vil vi skal rope wow(holder hardt med pusten der :)), åpnet vinen, senket skuldrene - nå skal plastikken av. Jeg skal nyte denne tiden, den er min og bare min. I huset ljomer det av en eller annen fotballkamp - tror det er noe united, men fotball har jeg ikke greie på;)
Jeg vet hva jeg vil se først, jeg bare må lese det først----> Sjefsmegga har ordet. Da føler jeg meg slik:

Og min kjære Merete - jeg vet at du også føler deg slik for tiden - og vi har ikke særlig tungt for det:):)

Siden til Gunnestad er full av gode poeng og full av skarpe kommentarer. Det bobler av energi i meg når jeg leser det og ikke minst når jeg hører henne på P4. Hun sier liksom det som jeg av og til tenker.
Hele vinteren er jeg liksom litt i dvale - så kommer våren og solen og varmer og da bare bobler jeg innvendig og det må ut. Ut i energi, galskap og humor. Jeg har alltid likt Pippi og Ronja...og ikke minst de små tussene som hele tiden skvaldrer: Hvorfor det da? Hvorfor det da? Jeg føler meg hjemme med folk som spør: Hvorfor det da? Jeg skal røpe en liten hemmelighet - egentlig så elsker jeg å være litt rampete - jeg har alltid følt tilhørighet hos de menneskene som kan være litt gal. Jeg mener at man skal være glad for hver eneste morgen man våkner. Jeg er ihvertfall glad for det - alternativet er jo ganske nedslående. Våkne opp om morgenen, blunke til seg selv i speilet og tenke over hvor godt jeg har det - egentlig. Der er mye å være lei seg for også - derfor er det dobbelt så viktig for meg å være glad i dagene som kommer.
Tara tiden min bruker jeg også til å reflektere over hvordan jeg skal angripe hverdagen - skal jeg være glad for at jeg kan bevege hver muskel hver dag eller skal jeg ergre meg over noen kilo for mye? Slike og flere valg står jeg og flere med meg overfor hver dag. Skal jeg gremmes eller skal jeg glede meg over livet? For meg er svaret såre enkelt.

Det er en flott tid som kommer nå med mange lyse kvelder fyllt med mye kjælighet. Det skal jeg ta godt vare på. Jeg prøver alltid å la vinteren gå fort, men når april kommer prøver jeg å sette på alle bremser for å få mest mulig ut av tiden. Jeg kan f eks sitte helt uvirksom ved et bord på en uterestaurant bare for å nyte synet av glade mennesker - det gjør meg glad. Jeg kan være lettsindig å nyte champagne tidlig en lørdag morgen for å kjenne at det dobbeltbruser i blodet og tar godt vare på den følelsen og. Jeg elsker å holde min kjære i hånden og kjenne at hjertet banker.......den følelsen tar jeg også godt vare på. Jeg elsker mye annet også, men det kan jeg ikke si:)

Det jeg mener å si er at for meg er det veldig viktig å bunkre opp med slike følelser - det hjelper i vanskelige stunder og da merker jeg at det blir lettere å hanskes med det vanskelige og. I stedet for å la smådjevler sette seg fast på skuldrene er det viktigere for meg å koste dem vekk. Det går ann og det virker!!

Å prøve å finne ut mer om meg selv betyr at jeg må by mer på meg selv. Jeg må ta meg selv litt mindre høytidelig, tåle at andre vet like mye som meg, gi andre æren for gode ideer og stille mye mer spørsmålet: Hvorfor det? Når jeg er meg selv er jeg mer tro mot meg selv. Det betyr overhodet ikke at jeg skal trø på andre, men noen vil bli fornærmet av meg. Noen rundt meg synes ikke det er greit at jeg er glad i livet, men vet du hva? Det bryr jeg meg ikke om - for det skal være meg som er sjåføren i livet mitt. Jeg velger stort sett hvilke mennesker jeg vil omgås - og det er viktig å ha en balanse der.

Det er brilletid - sier Tara og beskriver nøye hvilke briller de ulike ansikts formene skal ha. En ting vet jeg - Jan Thomas hadde revet seg i håret hadde han sett meg. Jeg går i det som kjennes behagelig ut - både når det gjelder klær og sko. Det har avsted kommet med mye latter når når jeg kommer finkledd med joggesko. Jeg har gode venninner som har dradd meg både til klesbutikk og skobutikk. Og tenk så heldig jeg er - jeg får jo så mye omsorg:) Og vi ler jo så mye at vi er helt ferdig - og det gjør meg ingenting. Jeg vet at de mener det vel, men jeg er like håpløs allikevel og liker det. Jeg bryr meg stort sett ikke hva folk har på seg - jeg bryr meg om menneskene. Jeg er kjempemisunnelig på de som bare hiver på seg noe - og så er det helt topp. Men jeg gidder ikke jobbe med det selv - jeg har det godt slik jeg er. Men jeg kan kle meg - men jeg er helt sliten etterpå. Min datter og jeg har et omvendt forhold nå - min skjønne datter. Nå er det hun som spør: Mamma har du tenkt å gå slik? Og så drar vi avgårde i en klesbutikk hvor hun springer og henter klær til meg. Hun kan kle meg opp!

Jeg skal fortsette med Tara og litt rødt i glasset - ha en vidunderlig kveld...og sjekk solnedgangen hver kveld.

Sjef i eget liv?

Igår var vi i konfirmasjon til mitt skjønne tante barn Elise. Lys og vakker, og som de sa senere på dagen - hun ligner litt på en engel. Men ingen skal la seg lure av det ytre - Elise er en flott, bestemt, kunnskapsrik og nysgjerrig ungdom. Hun har engasjerte foreldre som har vært gode guidelinere i hennes liv. Og jeg ser gode indikasjoner på at hun tar jobben med å være sjef i eget liv på alvor. Det gleder en tantes hjerte som på sine gamle dager oppdager at det er det jeg har jobbet for i hele mitt liv.
Jeg kan ikke påstå at jeg går ofte i kirken - men jeg er stort sett åpen for det som skjer rundt meg der jeg er. Så også i konfirmasjonen - og tema for dagen var stort sett: Hva velger du å tro på og.......hvem er sjefen i ditt liv, hvem sitter i i sjåførsete? Det er mitt hjerte tema......livet er kort fra fødsel til død, og hver dag er en skinnende ny mulighet. Hva som skjedde før jeg ble født vet jeg ikke og hva som skjer etter min død vet jeg fryktelig lite om - det handler i tilfelle om tro. Jeg finner veldig lite reisebeskrivelser og faktabeskrivelser for turen etter døden som jeg kan fatte tillit til. Det betyr ikke at der ikke er noe, men for meg blir det viktig å gjøre noe med reiseguiden min i mitt våkne liv.

I forrige blogg skrev jeg litt om starten i livet mitt med foreldre som aksepterer nysgjerrighet, som er raus med drømmene mine, som tillater meg å fantasere, litt om hvor jeg lærte forhandlingens kunst og hvordan jeg fikk andre til å tro på meg:) Som ikke bare er tilstede for meg men også for mine venner, som stiller krav og stilte meg spørsmål som jeg ikke alltid kunne svare på. Selv min farfar sa til meg: Husk Else-Marie - det er du selv som bestemmer hvor du vil i verden! Jeg var bare 4 år...og det er mulig jeg ikke husker det selv men er blitt det fortalt. Som Hyland Eriksen sier så er hukommelsen vår meget selektiv - vi husker det vi vil huske:)

Men tilbake til å være sjef i eget liv....når blir man det? Hva er det som gjør at jeg er jeg? At jeg stort sett har fått til det jeg vil? I hvertfall har jeg den følelsen:) Kan det ha noe med at noen trener mer enn andre på dette? Kan det handle om hva jeg forteller meg selv? Betyr det jeg sier til meg selv om meg selv så mye at det kan få betydning for hvem som blir sjefen i mitt liv?

Se for deg at du tidlig begynner å fortelle deg selv at du er dum, at du ALLTID(jeg liker ikke disse bastante ordene som alltid og aldri) gjør feil, ikke får det til etc etc. Jeg kjenner at jeg synker sammen her i stolen for hver negativ beskrivelse. Se for deg motsatt der du forteller deg selv at du får det til - kanskje ikke med en gang (men men), at jeg som regel får det til, at jeg har lyst til å prøve og etterhvert blir det: Jeg får det til, det var gøy, jeg kan prøve meg på en utfordring til, jaja gjør det noe at det var forskjellige strømper idag?? Jeg mener bestemt at dette handler om selvsnakk og trening på det. Og dere som nå synes dette blir ltt klisje og halleluja - så er hallelujastemning en ganske ok følelese:):) (Der kjenner jeg at smilet kommer).

Livet byr på både tunge og gode opplevelser og det skal sannelig mot til å leve det. Livet byr også på mange muligheter og det skal mot til å se dem og det skal mot til å ta noen av dem. Og igjen er det du som skal bestemme hvilke muligheter du skal hoppe på og hva du ikke vil hoppe på - sålenge du er fornøyd med det!!
Det tristeste jeg hører det er når jeg treffer mennesker som til de grader mistrives i jobben sin og som ikke  gjør noe med det! Ingen har pisket deg inn i jobben, er det ikke drømmejobben din så har du fremdeles minst to valg: Du kan lage det til din drømmejobb - eller du kan velge en annen plass å være. Hva har nå dette med å være sjef i eget liv? Jo kan det handler om at jeg må se på livet mitt som et eneste stort prosjekt? Jeg må være villig til å prøve og feile, gå på noen smell, finjustere, snakke fint til meg selv, være glad i meg selv, lage noen strategier, gi meg selv tid og være raus med meg selv. Kan dette være noen viktige spørsmål?  Å være glad i seg selv? Hvordan kan jeg være glad i andre hvis ikke jeg ikke er glad i meg selv? Selvsnakk heter det - og for meg så virker det på mange områder, også forkjølelse:)

Min mor var sjefen i sitt eget liv helt til det siste. Jeg lærer enda av min mor selv om hun ikke er rundt meg fysisk - men jeg tenker mye tilbake på tiden med henne. Mor var på mange områder så mye sjef i sitt eget liv at hun kunne virke kompromissløs. Men jeg vet at hjertet alltid var med - og når det gjaldt oss, hennes egne barn, var hun en kjempende løvinne. Mor mislikte sterkt å bli eldre - det var det eneste hun ikke kunne akseptere og vi har hatt mye moro med det også(til og med det kunne vi tulle med - ikke undervurder humor) . Mor sa tidlig at hvis hun noen gang kom på sykehjem - så var det slutt. Til og med det bestemte hun over - og det gikk fort.

Er det slik at jeg kan forme mitt eget liv - jeg må bare jobbe litt ekstra for det? Er det kanskje slik at jeg får gode erfaringer med meg i livet som senere gjør at jeg takler liver lettere? Det er disse tre ord jeg har snakket om idag: Virtu, occatione og fru fortuna. Mot, Muligheter og Lykkens Gudinne. Våg, ha mot til å se mulighetene og bestem selv hva du vil velge i livet - og vær bevisst på at det meste i livet er et valg. Ha med deg et rent hjerte, men vær trofast mot deg selv - da tror jeg fru fortuna vil smile de fleste gangene til deg.
Takk mor for at du tidlig viste meg sjåførsete selv om du ikke hadde sertifikat:)

Å følge en tanke lenge.......og om Viste.

En kopp kaffe tidlig på morgen når alt er stille og fredelig setter alltid igang noen tanker. Allerede her er jeg ved mitt første veikryss - for det er flere tanker som trenger seg på mens jeg prøver å holde tråden i en tanke. Mens jeg spør meg selv hvorfor det er så vanskelig å holde tråden - bykser det frem opplevelser og bilder i hodet mitt fra min tidlige barndom rundt 6 års alderen. Jeg har alltid vært aktiv...tenker jeg og vips det er som å skru på en ny bryter - jeg ser alle de fantastiske menneskene som var rundt oss når mor eller far var på jobb. Jeg kan nesten si at jeg er født og oppvokst på hotell - jeg vet ikke om det er det beste for alle, men for meg har det vært en fantastisk reise. Far arbeidet noen år vekselvis på Victoria hotell og på Viste hotell. På Viste hotell bodde familien i en liten bungalow bak hotellet fra ca mai til ut august.

Og nå skal jeg holde tråden - tiden på Viste hotell har lært meg og formet meg mye som menneske. Mor og far jobbet skift og av og til samtidig. Jeg gjorde meg viktige erfaringer innen blant annet relasjonsbygging. Jeg måtte spørre hvor far og mor var og lærte meg hvordan ta kontakt med andre mennesker. Mange av gjestene kom fra andre deler av landet ja til og med fra nadre deler av verden - så jeg lyttet, både til språket og til det de hadde å fortelle. Jeg lærte tidlig at vi mennesker er ganske forskjellige og at det kan bidra til noe positivt. Jeg lærte meg også forhandlingens kunst tidlig. Hotellet hadde en soft is maskin - og jeg la mye planlegging ned i hvordan jeg skulle forhandle til meg minst en til dagen. Jeg regner med at jeg mislyktes et par ganger, men etter noen raske justeringer på fremgangsmåten så satt det. Det er mulig noe av dette sitter i ryggraden idag når jeg skal forhandle??

Det meste av tiden var jeg i havet - ihvertfall slik jeg husker det. Men nå skal det sies at hukommelse er en rar ting - man husker nå det en vil huske. Og positive ting forsterker seg gjerne:) Det er mulig at det jeg husker ikke er helt sant - hukommelse er subjektiv og selektiv. Jeg ble kjent med ungene på nabo gårdene - og fikk fort plassen i gruppen som "hotell jenta som kunne så mange språk". Til dere som kjente meg på den tiden - unnskyld at jeg lurte dere. Jeg var bare 6 år og påstod at jeg kunne engelsk, tysk og fransk. Og det måtte jo være sant - jeg bodde jo på hotell!

Det er også en erfaring det har vært godt å ta med seg - å tro så sterkt på noe at andre blir dratt med:) Jeg hadde(har:)) en livlig fantasi og det viktigste av alt - jeg hadde så mange rundt meg som oppfordret meg til å leve, til å leke, til å komme med ideer. Slike mennesker har jeg mange eksempler på gjennom hele barndommen, i ungdomstiden og i mitt voksne liv - og slike mennesker blir jeg tiltrukket av....de byr på seg selv og gir meg mye. Og jeg tror det har en vekselvirkning. Der datt jeg inn på en ny vei - men før det vil jeg takke for alle som viste vei og som viste meg hvilke muligheter som finnes.
Å ta dem var helt opp til meg selv og hvilke valg jeg ville gjøre:):)
Ha en fin og tankefull søndag!

Nå også som blogger.

Det er utrolig hva en rolig dag i sofaen kan utløse av ideer. Jeg tenker endel på den spennende fremtiden som finnes der ute, om mulighetene som bare ligger der ute - ubrukte. Foreløpig er det nok mer ideer og kaos i hodet mitt - men jeg regner med at veien blir til mens jeg går. En rolig dag i sofaen gjør at det strømmer flere ideer til enn jeg trenger å ha. Og jo mer jeg prøver å stenge det ute, jo mer presser det på. Denne bloggen skal jeg bruke til å skrive meg inn i en ny verden, jeg vil reflektere og filosofere litt over liv både arbeidsliv og samliv, og om små og store tanker og hendelser. Jeg har sett mange gode blogger i den siste tiden som inspirerer meg. Kanskje har det noe med alderen å gjøre, men jeg er begynt å bli så takknemlig. Det blir for mye å gå inn på det akkurat nå - en det kommer nok litt etterhvert. Jeg har også lyst til å skrive litt om begrepet "å ha gullhår en viss plass:)". Det tema kan ta en stor plass - likeså om å ta noen viktige valg i livet. Men nå skal jeg slutte av og kose meg med en god kopp kaffe.
Else-Marie