Hu hei hvor det går:)

Det har vært en vidunderlig helg med trening, kald chablis og godt lag med gode venner:) Og en god overraskelse med mannen hjem før tiden fra nordsjøen - det er slike overraskelser som er gode å få. Rolig tempo i helgen....så kommer mandagen! Vi har begynt å si Hu hei hvor det går på jobben - mye skal avsluttes, evalueres, ordnes på før juni er over og før august begynner. Jeg har lagt inn en søknad om en ekstra måned mellom mai og juni - mani skal den hete:)

Hver eneste vår legger jeg inn bremsene fordi jeg elsker denne årstiden - den skal vare lengst mulig. Jeg rydder og rydder vekk møter - allikevel blir det litt Hu hei hvor det går. Men kanskje det bare føles slik, solen varmer og fyller oss med vitaminer, livsviktige vitaminer, det bobler innvendig, det er sååå mye energi som skal ut. Litt mer tid til å være ute og litt mindre tid til å lese - men det er viktig å huske på at når noe går inn så må noe annet ut. Det er så lett å velge inn kjekke ting hele tiden, men det går ann å bli utbrent på kjekke ting også. Å velge vekk er like viktig som å velge inn:)

Man blir ikke lykkelig av å være snill,

 man blir snill av å være lykkelig!

                                                            Hasrat Inyat Khan.

Mine engletøfler:)

Kanskje jeg ikke blir lykkelig av å være snill, men kanskje jeg blir lykkelig av å være snill med meg selv? Jeg må være venn med meg selv, jeg må sette pris på meg selv, jeg må gjøre ting som jeg selv er fornøyd med. Jo selvsagt er jeg også avhengig av hva andre mener - men først og fremst handler det om hva jeg sier til meg selv. 

Det er to verdier vi må gi våre barn,

det ene er vinger - 

det andre er røtter.

Indiansk ordtak

Dette synes jeg er et nydelig ordtak og jeg tenker på filmen Avatar. Disse nydelige, lange, blå skapningene som hadde sine røtter i tradisjonen og det hellige treet - samtidig som de strakk seg langt utover grensene sine, nysgjerrige på livet. Når jeg leser ordtaket - så ser jeg for meg barn og voksne som er trygg på seg selv og som har evnen til å leke. 

Jeg har nettopp lest Jan Vincents Johannessen sin bok: Kunsten å leve. Det er en bok jeg tar frem med jevne mellomrom og jeg kommer til å fortsette å ta den frem. Johannessen skrev denne boken ved sykesengen til sin sønn etter at sønnen hadde vært utsatt for blind vold, sønnen var hardt skadet. Anbefaler den på det sterkeste og vil avslutte med noen ord fra boka:

”Livet er ikke noe du skal utsette, men du skal leve akkurat nå. Det er altfor få mennesker som lever i dag. De fleste forbereder seg på å leve i morgen. Hvis du vil leve nå, må du kaste av deg byrdene fra fortiden, og heller ikke slepe på alle slags problemer som kan dukke opp i fremtiden. De fleste ting skjer ikke allikevel,” sier Jan Vincents.

Et rikt liv er ikke et liv uten konflikter og lidelse. Tvert imot mener Johannessen. Alt i oss bygger på spenningen mellom det vi er og det vi vil bli. Utfordringene er vår store drivkraft i livet. Mennesker som hevder at de ikke har krefter til verken det ene eller det andre, har som regel store energi reserver som ligger ubrukt. 

Ha noen flotte dager fremover:):)