Den gode følelsen:)

Jeg mistet den gode følelsen igår. Imorges da jeg våknet var den også borte..jeg prøvde å finne den i dusjen, foran speilet, i kaffekoppen......den var borte. Jeg var klar til å ta et tidlig fly til Oslo på et viktig seminar. En desperat leting etter følelsen startet. Jeg vet hvorfor den forsvant igår---men jeg kunne ikke leve i gårsdagens kval. En kveld var nok!! Hvordan skulle jeg finne den gode følelsen?

En god klem og kyss på flyplassen hjalp ikke nok. Gjennom sikkerhetssjekken og alt slo ut.....det er fravær av den gode følelsen tenkte jeg - måtte helt bort til et rom. Jada jeg vet at min fine sorte tunika med nagler kan slå ut....men nå tror jeg det var humøret mitt som slo ut. Traff til og med naboen min der og klarte å få frem et smil. Ny kaffe, avis og så på flyet...ingen flere hindringer. Leste avisen og ble skitten på hendene. Jeg spurte flyverten etter en våtserviett. Og da skjer det.....flyverten kommer tilbake til meg: Dessverre vi er tom for våtservietter, men jeg har litt vann her på en serviett - værsågod.....og her er en tørr serviett. Det er jo det minste jeg kan gjøre. Der kom den gode følelsen flyvende tilbake via en trivelig og ytterst service minded flyvert. Dagen videre ble jeg båret av den gode følelsen - det som skjedde igår har jeg allerede en plan for.

Jeg tenker mye på hvor lite som skal til for å komme ovenpå igjen. Tina Turner synger i en sang: What you see is what you get. Klokt sagt av en dame jeg fikk oppleve på konsert når hun var 69 år. Hva som skal til for å få den gode følelsen er helt forskjellig fra person til person - men hvis jeg klarer å glede meg over vann på en serviett og andre slike små ting - vil krukken min for gode følelser snart fylles opp.....og da kan jeg godt klare meg noen stunder med litt "grøftegraving".

Jeg pleier å stille meg ett spørsmål med mulighet for to svar når jeg står overfor utfordringer:
Kan jeg gjøre noe med det? Dersom svaret er ja - går jeg igang. Er svaret nei - må jeg gå igang med å dempe tanken på det umulige. Noen ganger svarer jeg ja på ting som andre synes er umulig - da kan det fort bli både høyt under taket og i stemmen, men det er jo ikke farlig? Å være uenig har aldri vært farlig:) Og nå kjenner jeg at følelsen sitter veldig godt fast igjen.

Jeg tar Tenk om hatten med meg inn i en umulig tanke..........tenk om......har snudd mange før:)

Jeg er klar, klar...........til det aller meste. Men nå skal jeg nyte et glass rødvin!

Ha en begeistret og kjærlig kveld!!