The man in the mirror....

"Å våge er å miste fotfeste litt - og ikke å våge er å miste seg selv" Tror dette er et omskrevet sitat av Kierkegaard - blant annet filosof. Endringer i livet innebærer ofte at en må gå noen steg tilbake for å hente opp trådene fra før.......jeg kjenner at jeg henter opp noen tråder fra gymnas tiden hvor vi ikke var redd for noe....så blander jeg det med alderens klokskap og visdom og fakta om at det går som regel veldig bra. En liten stemme som blir sterkere og sterkere....do it...do it...

Alt dette i en sterkere roterende miks gir energi, men dette er en annen energi, den kommer langt innenfra og den er god og veldig sterk...og der inne sitter en drøm, en annen drøm enn den jeg jobber med akkurat nå. Kierkegaard sier at alt i livet er et valg....å ikke velge er også et valg. Mang en diskusjon har jeg tatt og stått på dette. Ok jeg har modifisert det litt med årene så nå sier jeg at det aller meste i livet er et valg. Og de gir jeg meg aldri på. Vi velger for det meste jobb, hvor vi vil gå, hvem vi vil være med, hva vi vil spise, hva jeg vil ha på meg........innenfor en ramme av muligheter. Mange av oss velger IKKE halvparten av det potensialet vi bærer på..........mange går bare rundt og er redd for hva som kan komme til å skje. Og det er også et valg! Whose side are you on, synger Matt Bianco.....bare dere som var 20 åringer på 80-tallet husker denne:) Men det er et viktig spørsmål - hvilken side er du på, hvem heier du på???

Jeg velger også hvem jeg vil speile meg i......og jeg kjenner at mennesker som har noe å by på - både i utstillingsvinduet og på lager er dem som jeg tiltrekkes av. Skjønne mennesker som mener noe, som svinger fra et hissig engasjement over noe til frydefull latter som høres, skjønne mennesker som vil dele både det gode og det som er vondt med meg, skjønne mennesker som er glad i seg selv og som derfor er et tilstedeværende menneske, skjønne mennesker med stjerner i øynene som tror på tann feen, skjønne mennesker som ler ofte og som tror at det meste går ann..........og jeg oppdager mer og mer at de er i et stort flertall rundt meg. Jeg er sikkert ikke alltid lett hverken å leve med eller å ha som sjef............men jeg er meg på godt og på vondt. Mine skjønne medarbeidere fortjener å få en mer balansert sjef å leve med - jeg er for mye i drømmen min.....og det å være sjef for dem overlater jeg snart til et av disse skjønne menneskene rundt meg. Jeg skal være min egen sjef - noe jeg ikke vet hvordan blir, men jeg tror det går utmerket i en eller annen form. Det er både litt trist og endel andre rare følelser, men sånn blir det.......

Så skal jeg velge mitt speil/sparringspartner, Dante hadde Vergil som fulgte ham gjennom helvete. Ha ha jeg skal altså ikke gjennom et helvete, men Vergil var altså Dantes coach og tok de verste konfrontasjonene. Som regel besvimte Dante ved ethvert sterkt møte og etterpå diskuterte de heftig hva som egentlig hadde skjedd. Dante valgte seg en han kunne spørre: Hva var det egentlig som skjedde nå? Det viktigste er om vi tåler ærlige svar eller om vi bare vil høre det som er fint og flott.  Men Dante måtte gå siste del av veien alene...og stykker av livet og veien må vi gå alene. Da er det viktig hva du sier til deg selv......dette går ikke bra eller dette går bra. Begge deler vil nemlig skje..Jeg skal velge min egen Vergil - kanskje det blir flere. Dere har sikkert skjønt det -  Vergil er speilet, stemmen, tankene, selvsnakket og mere til. Nå springer tankene til Firenze - jeg elsker Italia, spesielt Firenze og Toscana. Det er også en drøm:):) Men det blir en anne gang.

Kaffehuset på toppen av Meddicci palasset:)

















I kveld skal vi på den årlig sommerfesten til to av våre skjønne venner som alltid har huset og hjertet åpent for alle mennesker. Før tenkte jeg mange ganger på at slike mennesker risikerte å bli såret, men nå ser jeg at de blir aller mest beriket. Dersom vi aldri tåler smerten ved kjærligheten kan vi heller ikke oppleve gleden ved å bli elsket. Men tilbake til festen.....en svær eiendom, masse folk, god mat, nydelig drikke....og så: Flere timers volleyball, crocket, kubbespill..........hjem i de lyse timer på morgenen. Stort sett er dette et 12 timers løp - da er det godt å ha trent i mange måneder på forhånd:):) De fleste av disse vennene våre ser vi bare 4 -5 ganger i året, men det er som om vi har delt et helt liv med dem.
Carpe diem - og ha en strålandes helg.