Trykk knappen.....

Jeg har vært inne på hjemmesiden til u8.no og funnet et lite bilde av en knapp som heter trykk knappen. Ordspill, det å skape nye ord er noe av det jeg liker med Djupskolen. I tillegg har Djupskolen gjort noe med meg og flere med meg. Å forandre for andre - å ta et dypdykk i seg selv - å finne ut av hva det kan brukes til alt det jeg har puttet inn hodet - prøve å hente frem med hjertet det som betyr noe. Jeg får meg noen dager til på Næroset og det gleder jeg meg til. Spennende nye treff, nye historier fra mennesker som gir av seg selv. Hver reise til Djupskolen er en utfordring i å utsette seg for å bli båe rørt og berørt - og den langsomheten som finnes der er god.

Jeg er kommet et stykke på vei på min nye vei og ser at det er lett å bli distrahert. Det er rart hvor mange tanker om rydding og ordning av fotoalbum og masse slike ting som kommer nå?? De tankene kommer aldri når jeg ligger på sofaen:):) Det kreves god disiplin å holde fokus, men jeg har funnet min egen måte å gjøre det på slik at jeg kan lykkes. Det viktigste i denne første perioden er å ta et godt nakkegrep på meg selv for å gå veien litt saktere enn ellers. Så er det disse reglene mine da....tja hvor strenge skal de være?  Skal det være slik at dersom jeg ikke sitter og jobber i 7,5 time hver dag så mislykkes jeg? Nei slike regler har jeg hatt nok av. Fra nå av skal jeg ha veldig lite regler og så lav terskel på dem at jeg lettere kan lykkes:) Et godt eksempel kan være at jeg i starten skal jobbe fokusert i 1 time pr dag og lese ca 1 time pr dag. På kontorveggen min:) henger det store flippover ark. Der har jeg ramset opp masse praktiske gjøremål i forbindelse med straten på mitt nye firma - og det er deilig for hver røde tusjstrek jeg kan sette for utførte oppgaver. Et av målene mine er å stelle godt med meg selv, gjøre kjekke ting, spille piano, spille gitar og skrive noen historier.

Cecilie Skog holdt et godt foredrag her en dag - et tankevekkende og i aller høyeste grad et personlig foredrag. Hun varierte herlig mellom kunnskapsrike historier til latterskrallende historier. Men oppi det hele valgte hun også å være så personlig og fortelle om K2 turen hvor hennes mann Rolf omkom. Som innledning sa hun at det ble den vanskeligste delen, men hun valgte å utsette seg for det som endel av sin egen terapi. Cecilie rørte ved noe hos hver av oss i salen og fikk oss til å kjenne litt bedre etter våre egne følelser. Vart og vakkert ble det og slettes ikke farlig å kjenne tårene strømme. Hun avsluttet hele foredraget med sydpol turen sammen med Ryan som ikke kunne gå på ski. En utrolig tanke når en vet at alt på sydpolen også stort sett består av snø:):) Cecilie tok meg på en fantastisk reise gjennom vågale overganger på is, nydelige bilder som tok pusten fra meg, små artige situasjoner på en intens og personlig måte. Ikke tvil i min sjel - dette elsker hun, luften, himmelen, utfordringene. Meldingen hennes er krystall klar - følg drømmen din uansett om den er liten eller stor. Vær trofast mot deg selv og følg den.

Badingen i havet begynte idag - jeg var alene og måtte ha med Willy for å dokumentere det hele. Jeg skal jobbe for å få en sterk gjeng i havet en gang i uka:):) Har en god ide til neste bading og det krever bra fotografering og det handler om topplokket:):) Har det ikke mer moro enn vi lager selv og det har jeg tenkt å gjøre:)

Ha en strålendes pluss helg:):)