Rydder ekorn også?

Det er morsomt å se på ekorn når de samler nøtter og mat til vinteren...de er ivrige, enorm fart på dem og fokus er på mat og fare. Ellers stenger de alt ute. Er vi mennesker også slik? Handler og samler vi som noen gale og stenger resten av verden ute?? Ja vi gjør kanskje det - men da er det viktig å dykke ned i samlehaugen vår av og til og prøve å huske hva de skulle minne oss på.

Vi mennesker - eller jeg tror jeg skal holde meg til meg selv - jeg er en samler. Jeg har vært helt sikker på at min samlemani er lik null. Hvor feil går det ann å ta?? Nå har tiden vært inne for rydding på loft og det som skal bli mitt nye kontor. En hel dag har vi brukt på loftet, åpnet eske etter eske......her skal det pakkes på nytt og mye mer effektivt:) Jeg har gjort dette før så det var mye kaffe som ble traktet.

Det begynner ganske lett, noen kasser med gamle papirer som ikke var så gamle sist det var opprydding - men som nå er gamle. Så var det disse eskene som barna skal se over - de har flyttet ut av huset men har selvsagt ikke plass selv enda til disse kassene. Og det tror jeg er veldig lurt...det står på mor og fars loft et par år. Så må de gjemmomgås og etterhvert blir det mindre og mindre i disse kassene også - tilslutt får barna plass til det selv. På den måten husker de bedre også:)

En kasse med disketter til pc?? Disketter?? Er det så lenge siden sist jeg ryddet...?De kan med trygghet gå rett i bosset - aner ikke hva som er på dem eller hvorfor jeg har tatt vare på dem - det må ha vært viktig for en tid tilbake eller??
Bok kassene blir bare åpnet for å konstatere at det ikke blir noen forandring her - sist gang leverte jeg fra meg flere serier. Disse kassene får også stempelet på seg:)

Det var det letteste...så begynner kassene med barneklær fra da barna var små. Nei det går ikke ann å gjøre de kassene lettere...de får et slags stempel på seg. "Trenger ikke åpnes ved neste rydding" - stempel.

Så begynner de innerste kassene å komme frem - og jeg skal aldri klage på at barna samler på mye - jeg er den største samleren. Det begynner med en kasse med brev og noen dikt. Ja der var de ja...de der brevene når jeg gikk på folkehøgskolen...dukker ned i innholdet, må le litt og også noen tårer kommer. Tankene renner inn, minnene strømmer på - til og med enkelte lukter husker jeg. Må åpne disse brevene som spenner fra jeg var 16 - 25 år. Lurer litt på hva som kan være skjedd med disse personene som jeg aldri skulle skilles fra - vi som gråt og holdt hardt rundt hverandre og vi skulle både det ene og det andre......Og så en egen liten boks med noen helt andre brev i voksen alder og jeg tenker for meg selv at det var bra at vi skrev brev i den tiden ellers ville jeg ikke kunne sitte slik å minnes. Disse brevene er det bedre å minnes - løftene i disse brevene har vært lettere å holde:) Og det gjør godt å minnes dette.
Jeg undres litt over hvordan våre barn skal minnes? Eller har de kanskje bedre hukommelse enn oss? Hvor er våre barns samlekasser? Bilder...gode venner....?

Det tar en stund før jeg er ferdig med brevene og litt andre ting....men så kommer jeg til diktene mine. I en kort og hektisk periode skrev jeg dikt:) Intense dikt om livet, kjærlighet, svik og...he he ja litt politikk. Og noen selvdiktede sanger ble det også, men det som var viktig - vi skrev om hvordan vi opplevde samtiden. Vi skrev dagbøker -vi ga alle hemmelighetene våre i all vår sårbarhet til en bok. Fordypet i minner, opplevelser og helt satt tilbake i tid....forsvinner tiden. Dere kjenner alle til den type aktivitet - når tid og sted forsvinner. Men jeg oppdager en annen viktig egenskap som jeg tror alle mennesker har - vi har en selektiv hukommelse. Vi husker det vi vil huske og heldigvis for det. Der er sannelig ting oppi disse kassene som jeg ikke synes er så kjekt å gjenoppdage - men de er endel av meg på godt og vondt.

Det er blitt sen ettermiddag........og jeg har ikke engang begynt på bildene. Det er rart å dykke ned i fortiden på denne måten. Kierkegaard sier at "Livet må forstås baklengs, men leves forlengs". Det er viktig og gå tilbake for å forstå, vi formes etterhvert som vi vokser og det viktigste er hva jeg velger å bruke fortiden min til. Hvordan skal fortiden min forme fremtiden - for det vil den og da kan jeg likesågodt ta så mye kontroll som jeg bare klarer.

Ha noen fine nye dager som kan minnes:)