onsdag 4. mai 2011

Tara - tid:):)

Åh det er Tara - tid, min egen lille sfære i mitt eget lille hjørne og jeg kan røpe at jeg har et glass rødvin ved siden av meg. Jeg får Tara en gang i måneden og pleier å rive av plastikken for så å bare trekke meg litt tilbake.
Bladet kom igår og jeg hadde ikke tid til å ta det med en gang - men nå etter en fin dag på jobben, etter å ha kjørt min aller kjæreste til flyplassen, fått mat i en ungdom, trent knallhardt med en som vil vi skal rope wow(holder hardt med pusten der :)), åpnet vinen, senket skuldrene - nå skal plastikken av. Jeg skal nyte denne tiden, den er min og bare min. I huset ljomer det av en eller annen fotballkamp - tror det er noe united, men fotball har jeg ikke greie på;)
Jeg vet hva jeg vil se først, jeg bare må lese det først----> Sjefsmegga har ordet. Da føler jeg meg slik:

Og min kjære Merete - jeg vet at du også føler deg slik for tiden - og vi har ikke særlig tungt for det:):)

Siden til Gunnestad er full av gode poeng og full av skarpe kommentarer. Det bobler av energi i meg når jeg leser det og ikke minst når jeg hører henne på P4. Hun sier liksom det som jeg av og til tenker.
Hele vinteren er jeg liksom litt i dvale - så kommer våren og solen og varmer og da bare bobler jeg innvendig og det må ut. Ut i energi, galskap og humor. Jeg har alltid likt Pippi og Ronja...og ikke minst de små tussene som hele tiden skvaldrer: Hvorfor det da? Hvorfor det da? Jeg føler meg hjemme med folk som spør: Hvorfor det da? Jeg skal røpe en liten hemmelighet - egentlig så elsker jeg å være litt rampete - jeg har alltid følt tilhørighet hos de menneskene som kan være litt gal. Jeg mener at man skal være glad for hver eneste morgen man våkner. Jeg er ihvertfall glad for det - alternativet er jo ganske nedslående. Våkne opp om morgenen, blunke til seg selv i speilet og tenke over hvor godt jeg har det - egentlig. Der er mye å være lei seg for også - derfor er det dobbelt så viktig for meg å være glad i dagene som kommer.
Tara tiden min bruker jeg også til å reflektere over hvordan jeg skal angripe hverdagen - skal jeg være glad for at jeg kan bevege hver muskel hver dag eller skal jeg ergre meg over noen kilo for mye? Slike og flere valg står jeg og flere med meg overfor hver dag. Skal jeg gremmes eller skal jeg glede meg over livet? For meg er svaret såre enkelt.

Det er en flott tid som kommer nå med mange lyse kvelder fyllt med mye kjælighet. Det skal jeg ta godt vare på. Jeg prøver alltid å la vinteren gå fort, men når april kommer prøver jeg å sette på alle bremser for å få mest mulig ut av tiden. Jeg kan f eks sitte helt uvirksom ved et bord på en uterestaurant bare for å nyte synet av glade mennesker - det gjør meg glad. Jeg kan være lettsindig å nyte champagne tidlig en lørdag morgen for å kjenne at det dobbeltbruser i blodet og tar godt vare på den følelsen og. Jeg elsker å holde min kjære i hånden og kjenne at hjertet banker.......den følelsen tar jeg også godt vare på. Jeg elsker mye annet også, men det kan jeg ikke si:)

Det jeg mener å si er at for meg er det veldig viktig å bunkre opp med slike følelser - det hjelper i vanskelige stunder og da merker jeg at det blir lettere å hanskes med det vanskelige og. I stedet for å la smådjevler sette seg fast på skuldrene er det viktigere for meg å koste dem vekk. Det går ann og det virker!!

Å prøve å finne ut mer om meg selv betyr at jeg må by mer på meg selv. Jeg må ta meg selv litt mindre høytidelig, tåle at andre vet like mye som meg, gi andre æren for gode ideer og stille mye mer spørsmålet: Hvorfor det? Når jeg er meg selv er jeg mer tro mot meg selv. Det betyr overhodet ikke at jeg skal trø på andre, men noen vil bli fornærmet av meg. Noen rundt meg synes ikke det er greit at jeg er glad i livet, men vet du hva? Det bryr jeg meg ikke om - for det skal være meg som er sjåføren i livet mitt. Jeg velger stort sett hvilke mennesker jeg vil omgås - og det er viktig å ha en balanse der.

Det er brilletid - sier Tara og beskriver nøye hvilke briller de ulike ansikts formene skal ha. En ting vet jeg - Jan Thomas hadde revet seg i håret hadde han sett meg. Jeg går i det som kjennes behagelig ut - både når det gjelder klær og sko. Det har avsted kommet med mye latter når når jeg kommer finkledd med joggesko. Jeg har gode venninner som har dradd meg både til klesbutikk og skobutikk. Og tenk så heldig jeg er - jeg får jo så mye omsorg:) Og vi ler jo så mye at vi er helt ferdig - og det gjør meg ingenting. Jeg vet at de mener det vel, men jeg er like håpløs allikevel og liker det. Jeg bryr meg stort sett ikke hva folk har på seg - jeg bryr meg om menneskene. Jeg er kjempemisunnelig på de som bare hiver på seg noe - og så er det helt topp. Men jeg gidder ikke jobbe med det selv - jeg har det godt slik jeg er. Men jeg kan kle meg - men jeg er helt sliten etterpå. Min datter og jeg har et omvendt forhold nå - min skjønne datter. Nå er det hun som spør: Mamma har du tenkt å gå slik? Og så drar vi avgårde i en klesbutikk hvor hun springer og henter klær til meg. Hun kan kle meg opp!

Jeg skal fortsette med Tara og litt rødt i glasset - ha en vidunderlig kveld...og sjekk solnedgangen hver kveld.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar