Mai og Firenze....:)

Vi har akkurat passert mai og jeg drømmer meg tilbake til Firenze. Over flere år har reisen gått til denne koselige, mystiske, mytiske og kunstrike byen. Det har vært vår vår by. I flere år har vi vært i Firenze en gang i året.....og det skal bli det igjen. Vi har en god restaurant venn som sikkert venter på oss hvert år:)

Reisen gikk første gang i ungdomstiden på interrail....den gangen da vi i ungdommen sov på togene, vasket oss når vi fikk sjansen til det:) og levde i hverdagene. Rennessansebyen fikk jeg virkelig oppleve på ny under mitt studie på BI.

Siste året fikk vi en fantastisk reise dit under temaet om hvordan Firenze kunne bli et stort senter for kretaivitet, vekst og utvikling. Det flotte var at våre kjære ble invitert med i en ukes tid, opplevelsene delte vi i mange år.



Det ble en fantastisk og rørende reise i Medici familien, Michelangelos verker, Davids historie, Dantes reise gjennom helvete - jeg ble bergtatt eller tatt av byen...byen tok meg.

Jeg tror at byen også tok tak i min mann. Hva var det med denne tiden på 1400 tallet hvor mennesker tenkte nytt, eksperimenterte videre med det de hadde til rådighet, det var store kunstnere og tenkere som så sitt lys i på denne tiden.....filosof og forfatter Dante, Michelangelo, Leonardi da Vinci, Botticelli, Machiavelli, Brunelleschi, Ghiberthi. Lorenzo Meddicci var som et bindeledd mellom kunstnerne og laugene som satt med pengene. Medici var en opplyst og visjonær mann som så viktigheten av å få kunsten til å bli i Firenze. Han var en fantastisk tilrettelegger. Noen var faktisk villig til å dø for det de trodde på?

Det slår meg at det både må være storslagent og skremmende å bo der på den tiden. Se for dere at jeg vandrer på utsiden av Ufficci, som idag er et kunst museum, i en dyp konversasjon med Dante eller en annen filosof. Deilige vide gevanter, tid til å filosofere, og kanskje utfordre noen på en Sokratisk måte, stille spøremålene: Er det sikkert at det er slik? Er du helt sikker på at det henger slik sammen?

Firenze er en relativt liten by, tett, eksotisk, ingen rette gater, men mange trange smau og sitater fra Dantes reise gjennom helvete - Den guddommelig komedie - på flere gatehjørner, gode kjærlighetshistorier og historier om bedrag og mord. Dette blandet med mange fortauskafeer hvor livet pulserer forbi - hastig eller søvnig - alltid noe å se på. Tankene kommer med menneskene som går forbi. Tenker de som bor der noengang på hva byen har betydd for verdenshistorien? Mange av opplevelsene er så sterke at gråten kom - kunst kan virke slik på meg. Å stå foran den over 4 m høye David av Michelangelo, kjenne historien, se tvilen i øynene - rører meg like sterkt hver gang. Michelangelo ble en gang spurt om hvordan skulpturene skulle se ut - hvordan han planla slike arbeid. Han svarte at figurene er inni steinen, han skulle bare få dem ut.

Å spasere i Duomen, se gulldørene i Baptisteriet, sitte på Michelangelo plassen å se utover byen, gå langs elven Arno - alt dette hører til mine gode opplevelser.

Å vandre rundt i byen og suge til seg opplevelsene, historiene blir veldig spesielt. Det blir liksom stort inne i meg. En av gruppeoppgavene vi hadde inne i Duomen var: Hva er din store livsdrøm? Under slike omstendigheter er det faktisk mulig å snakke om sin livsdrøm....det er faktisk mulig å sette det ut i livet også. Ikke alt på en gang, men litt etter litt. Noe av det verste som fantes på rennessanse tiden var middelmådighet - du skulle leve helt og fullt for det du trodde på...ja du skulle nesten være villig å dø for det også:) Det var ikke nok å ha det greit nok - eller samme for meg- holdning. Du skulle mene noe og tørre å stå for det.
Står vi for noe idag? Kjemper jeg for det gode arbeidsmiljøet mitt på jobb? Slåss du for at dine medarbeidere skal ha det best mulig - kjemper vi for hverandre?

Er det plass for individualister eller skal vi alle være mest mulig like? Er følelser farlige - eller er det godt å få luftet ut litt innimellom.
Det er godt å ha store tanker av og til, det gjør godt å bli filleristet emosjonelt av kunst, det gjør godt å bli emosjonelt berørt.
Ha en god langhelg:)

PS. Jeg har mitt Firenze - bruk tiden godt å finn ditt eget Firenze. Det kan være nærmere enn du tror:)