Om pust og biler og Nemi og sånt......

Jeg er nettopp kommet meg til overflaten og kan puste. 16.mai er den siste klare dagen min - etter det har det vært en strevsom tur i mitt eget oppgjør med å legge røyken vekk for godt...også fest røyken. Så der var det sagt:) og det siste jeg skal si i den saken er at kroppen har gjort alt den kan for å protestere, men nå har jeg full kontroll. Og er det noe jeg liker så er det å ha full kontroll:):) Og jeg liker å kjøre bilen selv:) Denne bilen!

Men tiden har brakt frem endel tanker - jeg har måtte gå i sakte tempo også tankemessig. Imellom hosterier og febertokter har jeg prøvd å feste meg til pluss tanker, til hva som er bra. Synet har vært tåkete og det har vært vanskelig å få tak i , men plutselig hørte jeg Tina Turner som synger What you get -  is what you see.......Kjære disse små aha opplevelses øyeblikkene hvor vissheten slår ned som en bombe.
Takk Tina Turner-  mitt store forbilde, en energibombe av glede og entusiasme......er det ikke rart at slike pluss mennesker overfører energi bare ved tanken på dem. Det er livs viktig å ha slike mennesker i nærheten. Jeg har mange lokale Tina Turner.....min flotte, lekne nord norske mann, mine barn, mine trenere (Silje som jeg gleder meg til å se igjen), mine venner, mange på jobb.
What you get is what you see........der fikk jeg tak i det. Jeg må finne bildet av hvordan det skal se ut der fremme - da legger veien seg etterhvert. Bildet, tegningene er på bilen......og kjøre kan jeg, svømme på dypt vann kan jeg også. Der er så mange ting jeg kan.....der er så mange ting DU kan. Og det er så viktig å si det til meg selv. Det blir bildet av den fargerike bilen som blir bildet mitt på fremtiden. Så mange farger det kan bli, så mange krusseduller, så mange muligheter til både å vikle seg inn og vikle seg ut eller utvikle seg om jeg vil:)

Spille på lag med de som kan andre ting enn jeg selv. Bruke humor - jeg elsker Nemi!! Være en Espen Askeladd som ser muligheter i alt! Tenk å være som Askeladden uten for mye av filteret: Nei det kan jeg ikke......Jeg fokuserer på bilen og all den gode plassen der er til passasjerer...så fullt skal det bli at vi ikke trenger seler...

Jeg kjenner jeg snakker meg i form nå:) Jeg kjenner at jeg har noen kamper som gjenstår som skal utkjempes. Mulighetene er mange - det gjelder bare å velge om og om igjen. Jeg er blitt glad i Björg Thorhallsdottirs kunst og småtekster. Noen vil gjerne si at det er naiv kunst...ikke vet jeg , men det jeg vet er at det virker positivt på meg. Jeg blir lerkeglad av å se og lese de små snuttene, jeg snufser når jeg leser de små triste snuttene hennes og jeg ler når hun leker med livet. Hun har et bilde som jeg nå får i sommergave og som skal henge ved siden av bildet av bilen. Jeg vil ikke si hvilket bilde det er - men jeg kjenner meg så igjen i det og det gir meg en kollossal kraft:):)
Når jeg åpnet boken Björgs Univers så starter boken nesten umiddelbart med:(direkte sitat)

Kjære deg!
Det føles stort for meg at du vil lese om tankene -
følelsene & historiene mine.
Kanskje våre liv er litt like -
for vi vet begge hvor
sårbart det er å være menneske -
så kanskje denne boken handler litt om deg og?
Alt godt til deg -
at vinden blåser i ryggen din -
hvorenn du velger å gå.
Bless...

Vakkert.....ha noen fine dager:)

Halve himmelen.......

Halve himmelen…….

For første gang i mitt liv har jeg vært på et seminar bestående av bare kvinner. Jeg har vært på Kvinneplassen, næringsforeningens nye arena for kvinner i næringslivet.  Etter hvert pustet jeg godt ut og tok tiden tilbake. Linn Skåber spurte ettertenksomt om vi er blitt så flinke, så raske, så effektive at vi hopper over enkelte dager inni mellom? Når tar jeg meg tid til å være som oksen Ferdinand og bare sitte under et tre og lukte på blomster?

Refleksjonene kom tett i tett i dag og jeg følte at jeg ble løftet frem….og opp ….dette kommer til  vare i dagesvis for meg. Ja …akkurat…..stemmer det….slik ble den lille stunden for meg.

Det boblet i valg, veikryss, muligheter…….og jeg kjenner at slike kvinnenettverk er ekstremt viktig….for jeg kan og føle meg litt liten og alene.  Men så begynner jeg å snakke med meg selv – dersom noen treffer meg på tur snakkende med meg selv er jeg ikke gal – jeg har bare en fykende diskusjon med meg selv.

Hvorfor bør flere kvinner opp og frem? Mange mener at det er mye mer gøy og bestemme selv enn å bli bestemt over…tja det har jeg i hvert fall forståttJ

Alle kan ikke være ledere, men mange flere har MYE mer potensial i seg selv enn det som kommer frem. Alt for mange har gjemt de fargerike varene sine på lager og velger et litt usynlig utstillingsvindu……tok du den? Nå er det jo faktisk dem som bare har utstillingsvindu og ingenting på lager, men lær noe allikevel.

Våg å svømme på dypet uten redningsvest ble det sagt i dag….jeg vil si våg å svømme både med og uten redningsvest. Det er deilig:) Jeg skal ut på noen små og store svømmeturer til høsten......selvfølgelig kjenner jeg det krible og klø i magen, selvfølgelig er jeg nervøs og av og til kaldsvetter og tenker: Hva har jeg gjort? Og så kjenner jeg en forventningsfull kiling i magen........dette skal prøves og det er det store målet mitt: Det skal prøves......og mange gjør det hver dag:):)

Jeg håper høsten og arbeidsoppgavene blir like vakker som dette bildet, like rød og intens, med høye luftige trær, plass til luftige tanker og med mange trær å velge mellom:)

Men det er ikke høst ennå...nå står en flott vår og sommer klar for å inntas.

Ha en god lørdag og selvfølgelig overlevde du fredag den 13.:):)

Den gode følelsen:)

Jeg mistet den gode følelsen igår. Imorges da jeg våknet var den også borte..jeg prøvde å finne den i dusjen, foran speilet, i kaffekoppen......den var borte. Jeg var klar til å ta et tidlig fly til Oslo på et viktig seminar. En desperat leting etter følelsen startet. Jeg vet hvorfor den forsvant igår---men jeg kunne ikke leve i gårsdagens kval. En kveld var nok!! Hvordan skulle jeg finne den gode følelsen?

En god klem og kyss på flyplassen hjalp ikke nok. Gjennom sikkerhetssjekken og alt slo ut.....det er fravær av den gode følelsen tenkte jeg - måtte helt bort til et rom. Jada jeg vet at min fine sorte tunika med nagler kan slå ut....men nå tror jeg det var humøret mitt som slo ut. Traff til og med naboen min der og klarte å få frem et smil. Ny kaffe, avis og så på flyet...ingen flere hindringer. Leste avisen og ble skitten på hendene. Jeg spurte flyverten etter en våtserviett. Og da skjer det.....flyverten kommer tilbake til meg: Dessverre vi er tom for våtservietter, men jeg har litt vann her på en serviett - værsågod.....og her er en tørr serviett. Det er jo det minste jeg kan gjøre. Der kom den gode følelsen flyvende tilbake via en trivelig og ytterst service minded flyvert. Dagen videre ble jeg båret av den gode følelsen - det som skjedde igår har jeg allerede en plan for.

Jeg tenker mye på hvor lite som skal til for å komme ovenpå igjen. Tina Turner synger i en sang: What you see is what you get. Klokt sagt av en dame jeg fikk oppleve på konsert når hun var 69 år. Hva som skal til for å få den gode følelsen er helt forskjellig fra person til person - men hvis jeg klarer å glede meg over vann på en serviett og andre slike små ting - vil krukken min for gode følelser snart fylles opp.....og da kan jeg godt klare meg noen stunder med litt "grøftegraving".

Jeg pleier å stille meg ett spørsmål med mulighet for to svar når jeg står overfor utfordringer:
Kan jeg gjøre noe med det? Dersom svaret er ja - går jeg igang. Er svaret nei - må jeg gå igang med å dempe tanken på det umulige. Noen ganger svarer jeg ja på ting som andre synes er umulig - da kan det fort bli både høyt under taket og i stemmen, men det er jo ikke farlig? Å være uenig har aldri vært farlig:) Og nå kjenner jeg at følelsen sitter veldig godt fast igjen.

Jeg tar Tenk om hatten med meg inn i en umulig tanke..........tenk om......har snudd mange før:)

Jeg er klar, klar...........til det aller meste. Men nå skal jeg nyte et glass rødvin!

Ha en begeistret og kjærlig kveld!!

Hu hei hvor det går:)

Det har vært en vidunderlig helg med trening, kald chablis og godt lag med gode venner:) Og en god overraskelse med mannen hjem før tiden fra nordsjøen - det er slike overraskelser som er gode å få. Rolig tempo i helgen....så kommer mandagen! Vi har begynt å si Hu hei hvor det går på jobben - mye skal avsluttes, evalueres, ordnes på før juni er over og før august begynner. Jeg har lagt inn en søknad om en ekstra måned mellom mai og juni - mani skal den hete:)

Hver eneste vår legger jeg inn bremsene fordi jeg elsker denne årstiden - den skal vare lengst mulig. Jeg rydder og rydder vekk møter - allikevel blir det litt Hu hei hvor det går. Men kanskje det bare føles slik, solen varmer og fyller oss med vitaminer, livsviktige vitaminer, det bobler innvendig, det er sååå mye energi som skal ut. Litt mer tid til å være ute og litt mindre tid til å lese - men det er viktig å huske på at når noe går inn så må noe annet ut. Det er så lett å velge inn kjekke ting hele tiden, men det går ann å bli utbrent på kjekke ting også. Å velge vekk er like viktig som å velge inn:)

Man blir ikke lykkelig av å være snill,

 man blir snill av å være lykkelig!

                                                            Hasrat Inyat Khan.

Mine engletøfler:)

Kanskje jeg ikke blir lykkelig av å være snill, men kanskje jeg blir lykkelig av å være snill med meg selv? Jeg må være venn med meg selv, jeg må sette pris på meg selv, jeg må gjøre ting som jeg selv er fornøyd med. Jo selvsagt er jeg også avhengig av hva andre mener - men først og fremst handler det om hva jeg sier til meg selv. 

Det er to verdier vi må gi våre barn,

det ene er vinger - 

det andre er røtter.

Indiansk ordtak

Dette synes jeg er et nydelig ordtak og jeg tenker på filmen Avatar. Disse nydelige, lange, blå skapningene som hadde sine røtter i tradisjonen og det hellige treet - samtidig som de strakk seg langt utover grensene sine, nysgjerrige på livet. Når jeg leser ordtaket - så ser jeg for meg barn og voksne som er trygg på seg selv og som har evnen til å leke. 

Jeg har nettopp lest Jan Vincents Johannessen sin bok: Kunsten å leve. Det er en bok jeg tar frem med jevne mellomrom og jeg kommer til å fortsette å ta den frem. Johannessen skrev denne boken ved sykesengen til sin sønn etter at sønnen hadde vært utsatt for blind vold, sønnen var hardt skadet. Anbefaler den på det sterkeste og vil avslutte med noen ord fra boka:

”Livet er ikke noe du skal utsette, men du skal leve akkurat nå. Det er altfor få mennesker som lever i dag. De fleste forbereder seg på å leve i morgen. Hvis du vil leve nå, må du kaste av deg byrdene fra fortiden, og heller ikke slepe på alle slags problemer som kan dukke opp i fremtiden. De fleste ting skjer ikke allikevel,” sier Jan Vincents.

Et rikt liv er ikke et liv uten konflikter og lidelse. Tvert imot mener Johannessen. Alt i oss bygger på spenningen mellom det vi er og det vi vil bli. Utfordringene er vår store drivkraft i livet. Mennesker som hevder at de ikke har krefter til verken det ene eller det andre, har som regel store energi reserver som ligger ubrukt. 

Ha noen flotte dager fremover:):)

Tara - tid:):)

Åh det er Tara - tid, min egen lille sfære i mitt eget lille hjørne og jeg kan røpe at jeg har et glass rødvin ved siden av meg. Jeg får Tara en gang i måneden og pleier å rive av plastikken for så å bare trekke meg litt tilbake.
Bladet kom igår og jeg hadde ikke tid til å ta det med en gang - men nå etter en fin dag på jobben, etter å ha kjørt min aller kjæreste til flyplassen, fått mat i en ungdom, trent knallhardt med en som vil vi skal rope wow(holder hardt med pusten der :)), åpnet vinen, senket skuldrene - nå skal plastikken av. Jeg skal nyte denne tiden, den er min og bare min. I huset ljomer det av en eller annen fotballkamp - tror det er noe united, men fotball har jeg ikke greie på;)
Jeg vet hva jeg vil se først, jeg bare må lese det først----> Sjefsmegga har ordet. Da føler jeg meg slik:

Og min kjære Merete - jeg vet at du også føler deg slik for tiden - og vi har ikke særlig tungt for det:):)

Siden til Gunnestad er full av gode poeng og full av skarpe kommentarer. Det bobler av energi i meg når jeg leser det og ikke minst når jeg hører henne på P4. Hun sier liksom det som jeg av og til tenker.
Hele vinteren er jeg liksom litt i dvale - så kommer våren og solen og varmer og da bare bobler jeg innvendig og det må ut. Ut i energi, galskap og humor. Jeg har alltid likt Pippi og Ronja...og ikke minst de små tussene som hele tiden skvaldrer: Hvorfor det da? Hvorfor det da? Jeg føler meg hjemme med folk som spør: Hvorfor det da? Jeg skal røpe en liten hemmelighet - egentlig så elsker jeg å være litt rampete - jeg har alltid følt tilhørighet hos de menneskene som kan være litt gal. Jeg mener at man skal være glad for hver eneste morgen man våkner. Jeg er ihvertfall glad for det - alternativet er jo ganske nedslående. Våkne opp om morgenen, blunke til seg selv i speilet og tenke over hvor godt jeg har det - egentlig. Der er mye å være lei seg for også - derfor er det dobbelt så viktig for meg å være glad i dagene som kommer.
Tara tiden min bruker jeg også til å reflektere over hvordan jeg skal angripe hverdagen - skal jeg være glad for at jeg kan bevege hver muskel hver dag eller skal jeg ergre meg over noen kilo for mye? Slike og flere valg står jeg og flere med meg overfor hver dag. Skal jeg gremmes eller skal jeg glede meg over livet? For meg er svaret såre enkelt.

Det er en flott tid som kommer nå med mange lyse kvelder fyllt med mye kjælighet. Det skal jeg ta godt vare på. Jeg prøver alltid å la vinteren gå fort, men når april kommer prøver jeg å sette på alle bremser for å få mest mulig ut av tiden. Jeg kan f eks sitte helt uvirksom ved et bord på en uterestaurant bare for å nyte synet av glade mennesker - det gjør meg glad. Jeg kan være lettsindig å nyte champagne tidlig en lørdag morgen for å kjenne at det dobbeltbruser i blodet og tar godt vare på den følelsen og. Jeg elsker å holde min kjære i hånden og kjenne at hjertet banker.......den følelsen tar jeg også godt vare på. Jeg elsker mye annet også, men det kan jeg ikke si:)

Det jeg mener å si er at for meg er det veldig viktig å bunkre opp med slike følelser - det hjelper i vanskelige stunder og da merker jeg at det blir lettere å hanskes med det vanskelige og. I stedet for å la smådjevler sette seg fast på skuldrene er det viktigere for meg å koste dem vekk. Det går ann og det virker!!

Å prøve å finne ut mer om meg selv betyr at jeg må by mer på meg selv. Jeg må ta meg selv litt mindre høytidelig, tåle at andre vet like mye som meg, gi andre æren for gode ideer og stille mye mer spørsmålet: Hvorfor det? Når jeg er meg selv er jeg mer tro mot meg selv. Det betyr overhodet ikke at jeg skal trø på andre, men noen vil bli fornærmet av meg. Noen rundt meg synes ikke det er greit at jeg er glad i livet, men vet du hva? Det bryr jeg meg ikke om - for det skal være meg som er sjåføren i livet mitt. Jeg velger stort sett hvilke mennesker jeg vil omgås - og det er viktig å ha en balanse der.

Det er brilletid - sier Tara og beskriver nøye hvilke briller de ulike ansikts formene skal ha. En ting vet jeg - Jan Thomas hadde revet seg i håret hadde han sett meg. Jeg går i det som kjennes behagelig ut - både når det gjelder klær og sko. Det har avsted kommet med mye latter når når jeg kommer finkledd med joggesko. Jeg har gode venninner som har dradd meg både til klesbutikk og skobutikk. Og tenk så heldig jeg er - jeg får jo så mye omsorg:) Og vi ler jo så mye at vi er helt ferdig - og det gjør meg ingenting. Jeg vet at de mener det vel, men jeg er like håpløs allikevel og liker det. Jeg bryr meg stort sett ikke hva folk har på seg - jeg bryr meg om menneskene. Jeg er kjempemisunnelig på de som bare hiver på seg noe - og så er det helt topp. Men jeg gidder ikke jobbe med det selv - jeg har det godt slik jeg er. Men jeg kan kle meg - men jeg er helt sliten etterpå. Min datter og jeg har et omvendt forhold nå - min skjønne datter. Nå er det hun som spør: Mamma har du tenkt å gå slik? Og så drar vi avgårde i en klesbutikk hvor hun springer og henter klær til meg. Hun kan kle meg opp!

Jeg skal fortsette med Tara og litt rødt i glasset - ha en vidunderlig kveld...og sjekk solnedgangen hver kveld.

Sjef i eget liv?

Igår var vi i konfirmasjon til mitt skjønne tante barn Elise. Lys og vakker, og som de sa senere på dagen - hun ligner litt på en engel. Men ingen skal la seg lure av det ytre - Elise er en flott, bestemt, kunnskapsrik og nysgjerrig ungdom. Hun har engasjerte foreldre som har vært gode guidelinere i hennes liv. Og jeg ser gode indikasjoner på at hun tar jobben med å være sjef i eget liv på alvor. Det gleder en tantes hjerte som på sine gamle dager oppdager at det er det jeg har jobbet for i hele mitt liv.
Jeg kan ikke påstå at jeg går ofte i kirken - men jeg er stort sett åpen for det som skjer rundt meg der jeg er. Så også i konfirmasjonen - og tema for dagen var stort sett: Hva velger du å tro på og.......hvem er sjefen i ditt liv, hvem sitter i i sjåførsete? Det er mitt hjerte tema......livet er kort fra fødsel til død, og hver dag er en skinnende ny mulighet. Hva som skjedde før jeg ble født vet jeg ikke og hva som skjer etter min død vet jeg fryktelig lite om - det handler i tilfelle om tro. Jeg finner veldig lite reisebeskrivelser og faktabeskrivelser for turen etter døden som jeg kan fatte tillit til. Det betyr ikke at der ikke er noe, men for meg blir det viktig å gjøre noe med reiseguiden min i mitt våkne liv.

I forrige blogg skrev jeg litt om starten i livet mitt med foreldre som aksepterer nysgjerrighet, som er raus med drømmene mine, som tillater meg å fantasere, litt om hvor jeg lærte forhandlingens kunst og hvordan jeg fikk andre til å tro på meg:) Som ikke bare er tilstede for meg men også for mine venner, som stiller krav og stilte meg spørsmål som jeg ikke alltid kunne svare på. Selv min farfar sa til meg: Husk Else-Marie - det er du selv som bestemmer hvor du vil i verden! Jeg var bare 4 år...og det er mulig jeg ikke husker det selv men er blitt det fortalt. Som Hyland Eriksen sier så er hukommelsen vår meget selektiv - vi husker det vi vil huske:)

Men tilbake til å være sjef i eget liv....når blir man det? Hva er det som gjør at jeg er jeg? At jeg stort sett har fått til det jeg vil? I hvertfall har jeg den følelsen:) Kan det ha noe med at noen trener mer enn andre på dette? Kan det handle om hva jeg forteller meg selv? Betyr det jeg sier til meg selv om meg selv så mye at det kan få betydning for hvem som blir sjefen i mitt liv?

Se for deg at du tidlig begynner å fortelle deg selv at du er dum, at du ALLTID(jeg liker ikke disse bastante ordene som alltid og aldri) gjør feil, ikke får det til etc etc. Jeg kjenner at jeg synker sammen her i stolen for hver negativ beskrivelse. Se for deg motsatt der du forteller deg selv at du får det til - kanskje ikke med en gang (men men), at jeg som regel får det til, at jeg har lyst til å prøve og etterhvert blir det: Jeg får det til, det var gøy, jeg kan prøve meg på en utfordring til, jaja gjør det noe at det var forskjellige strømper idag?? Jeg mener bestemt at dette handler om selvsnakk og trening på det. Og dere som nå synes dette blir ltt klisje og halleluja - så er hallelujastemning en ganske ok følelese:):) (Der kjenner jeg at smilet kommer).

Livet byr på både tunge og gode opplevelser og det skal sannelig mot til å leve det. Livet byr også på mange muligheter og det skal mot til å se dem og det skal mot til å ta noen av dem. Og igjen er det du som skal bestemme hvilke muligheter du skal hoppe på og hva du ikke vil hoppe på - sålenge du er fornøyd med det!!
Det tristeste jeg hører det er når jeg treffer mennesker som til de grader mistrives i jobben sin og som ikke  gjør noe med det! Ingen har pisket deg inn i jobben, er det ikke drømmejobben din så har du fremdeles minst to valg: Du kan lage det til din drømmejobb - eller du kan velge en annen plass å være. Hva har nå dette med å være sjef i eget liv? Jo kan det handler om at jeg må se på livet mitt som et eneste stort prosjekt? Jeg må være villig til å prøve og feile, gå på noen smell, finjustere, snakke fint til meg selv, være glad i meg selv, lage noen strategier, gi meg selv tid og være raus med meg selv. Kan dette være noen viktige spørsmål?  Å være glad i seg selv? Hvordan kan jeg være glad i andre hvis ikke jeg ikke er glad i meg selv? Selvsnakk heter det - og for meg så virker det på mange områder, også forkjølelse:)

Min mor var sjefen i sitt eget liv helt til det siste. Jeg lærer enda av min mor selv om hun ikke er rundt meg fysisk - men jeg tenker mye tilbake på tiden med henne. Mor var på mange områder så mye sjef i sitt eget liv at hun kunne virke kompromissløs. Men jeg vet at hjertet alltid var med - og når det gjaldt oss, hennes egne barn, var hun en kjempende løvinne. Mor mislikte sterkt å bli eldre - det var det eneste hun ikke kunne akseptere og vi har hatt mye moro med det også(til og med det kunne vi tulle med - ikke undervurder humor) . Mor sa tidlig at hvis hun noen gang kom på sykehjem - så var det slutt. Til og med det bestemte hun over - og det gikk fort.

Er det slik at jeg kan forme mitt eget liv - jeg må bare jobbe litt ekstra for det? Er det kanskje slik at jeg får gode erfaringer med meg i livet som senere gjør at jeg takler liver lettere? Det er disse tre ord jeg har snakket om idag: Virtu, occatione og fru fortuna. Mot, Muligheter og Lykkens Gudinne. Våg, ha mot til å se mulighetene og bestem selv hva du vil velge i livet - og vær bevisst på at det meste i livet er et valg. Ha med deg et rent hjerte, men vær trofast mot deg selv - da tror jeg fru fortuna vil smile de fleste gangene til deg.
Takk mor for at du tidlig viste meg sjåførsete selv om du ikke hadde sertifikat:)