The man in the mirror....

"Å våge er å miste fotfeste litt - og ikke å våge er å miste seg selv" Tror dette er et omskrevet sitat av Kierkegaard - blant annet filosof. Endringer i livet innebærer ofte at en må gå noen steg tilbake for å hente opp trådene fra før.......jeg kjenner at jeg henter opp noen tråder fra gymnas tiden hvor vi ikke var redd for noe....så blander jeg det med alderens klokskap og visdom og fakta om at det går som regel veldig bra. En liten stemme som blir sterkere og sterkere....do it...do it...

Alt dette i en sterkere roterende miks gir energi, men dette er en annen energi, den kommer langt innenfra og den er god og veldig sterk...og der inne sitter en drøm, en annen drøm enn den jeg jobber med akkurat nå. Kierkegaard sier at alt i livet er et valg....å ikke velge er også et valg. Mang en diskusjon har jeg tatt og stått på dette. Ok jeg har modifisert det litt med årene så nå sier jeg at det aller meste i livet er et valg. Og de gir jeg meg aldri på. Vi velger for det meste jobb, hvor vi vil gå, hvem vi vil være med, hva vi vil spise, hva jeg vil ha på meg........innenfor en ramme av muligheter. Mange av oss velger IKKE halvparten av det potensialet vi bærer på..........mange går bare rundt og er redd for hva som kan komme til å skje. Og det er også et valg! Whose side are you on, synger Matt Bianco.....bare dere som var 20 åringer på 80-tallet husker denne:) Men det er et viktig spørsmål - hvilken side er du på, hvem heier du på???

Jeg velger også hvem jeg vil speile meg i......og jeg kjenner at mennesker som har noe å by på - både i utstillingsvinduet og på lager er dem som jeg tiltrekkes av. Skjønne mennesker som mener noe, som svinger fra et hissig engasjement over noe til frydefull latter som høres, skjønne mennesker som vil dele både det gode og det som er vondt med meg, skjønne mennesker som er glad i seg selv og som derfor er et tilstedeværende menneske, skjønne mennesker med stjerner i øynene som tror på tann feen, skjønne mennesker som ler ofte og som tror at det meste går ann..........og jeg oppdager mer og mer at de er i et stort flertall rundt meg. Jeg er sikkert ikke alltid lett hverken å leve med eller å ha som sjef............men jeg er meg på godt og på vondt. Mine skjønne medarbeidere fortjener å få en mer balansert sjef å leve med - jeg er for mye i drømmen min.....og det å være sjef for dem overlater jeg snart til et av disse skjønne menneskene rundt meg. Jeg skal være min egen sjef - noe jeg ikke vet hvordan blir, men jeg tror det går utmerket i en eller annen form. Det er både litt trist og endel andre rare følelser, men sånn blir det.......

Så skal jeg velge mitt speil/sparringspartner, Dante hadde Vergil som fulgte ham gjennom helvete. Ha ha jeg skal altså ikke gjennom et helvete, men Vergil var altså Dantes coach og tok de verste konfrontasjonene. Som regel besvimte Dante ved ethvert sterkt møte og etterpå diskuterte de heftig hva som egentlig hadde skjedd. Dante valgte seg en han kunne spørre: Hva var det egentlig som skjedde nå? Det viktigste er om vi tåler ærlige svar eller om vi bare vil høre det som er fint og flott.  Men Dante måtte gå siste del av veien alene...og stykker av livet og veien må vi gå alene. Da er det viktig hva du sier til deg selv......dette går ikke bra eller dette går bra. Begge deler vil nemlig skje..Jeg skal velge min egen Vergil - kanskje det blir flere. Dere har sikkert skjønt det -  Vergil er speilet, stemmen, tankene, selvsnakket og mere til. Nå springer tankene til Firenze - jeg elsker Italia, spesielt Firenze og Toscana. Det er også en drøm:):) Men det blir en anne gang.

Kaffehuset på toppen av Meddicci palasset:)

















I kveld skal vi på den årlig sommerfesten til to av våre skjønne venner som alltid har huset og hjertet åpent for alle mennesker. Før tenkte jeg mange ganger på at slike mennesker risikerte å bli såret, men nå ser jeg at de blir aller mest beriket. Dersom vi aldri tåler smerten ved kjærligheten kan vi heller ikke oppleve gleden ved å bli elsket. Men tilbake til festen.....en svær eiendom, masse folk, god mat, nydelig drikke....og så: Flere timers volleyball, crocket, kubbespill..........hjem i de lyse timer på morgenen. Stort sett er dette et 12 timers løp - da er det godt å ha trent i mange måneder på forhånd:):) De fleste av disse vennene våre ser vi bare 4 -5 ganger i året, men det er som om vi har delt et helt liv med dem.
Carpe diem - og ha en strålandes helg.

Om sommerfugler og vingeslag ..........

Når jeg tenker meg om så går det litt lang tid mellom disse bloggene mine, og når jeg tenker meg om en gang til så vet jeg hvorfor. Jeg er på vei tilbake til stien min, så mye endringer skjer i livet for tiden at jeg kjenner det viktigste er på vei tilbake - GLEDEN. Og misforstå meg rett, jeg har det godt i livet og alt det der, men det aller aller viktigste har vært litt på slumrestadiet. Av dem som kjenner meg vil de si - aldri i livet om du har vært på slumrestadiet.....men jeg ser det klart nå. Gjennom min egen skog ser jeg det!

Endringer i livet er kompliserte saker:) og samtidig trenger det ikke være så komplisert! Hva er det viktigste i livet for meg? Det er et spørsmål som hver og en kanskje skulle stille seg en gang i blant - ikke bare leve slik alle andre synes er viktig for deg. Lag deg en øvelse hvor du sitter godt, alt stress er borte, prøv å være ærlig med deg selv....ikke bare lat som:) Hva er viktigst for deg feks på jobben? Det svaret du etterhvert kommer frem til får frem et nytt spørsmål - hvordan ser det ut når det viktigste på jobben finnes? Er det realistisk at du får det slik? Og så kommer spørsmålet som er like viktig - hva må jeg gjøre for å oppnå det?
Eller to relativt enkle spørsmål som det virker som det er veldig vanskelig å ta stilling til: Hvordan vil jeg ha det i livet og hvordan skal jeg få det til? Er det jeg som vil det eller er det andres ønsker for mitt liv? Er det mine mål eller andres mål?

Det skal ikke så mye til for å glede meg - jeg har akkurat fått tilbake en kopp som betyr utrolig mye for meg. Det er nok - jeg føler meg som den mest heldige person på Tasta:):) Har drukket kaffe med en gammel venn og reflektert litt over livet - spesielt hva vi skal bruke resten av livet vårt til. Hva skal til for å glede deg? Har du selv strenge krav til det - eller skal det lite til for å glede deg? Et eksempel - hvis glede er viktig for meg og jeg bare opplever det når min mann kommer med håndplukkede roser fra Toscana.......hvor realistisk er det at jeg får oppleve glede mange ganger??? Hmm tror det svaret gir seg selv. Men det triste er at mange har strenge regler eller veldig høye krav til det å oppleve glede i livet. Eller nærhet, eller energi eller hva det nå er som er viktigst for deg i livet, på jobben, i familien......

Jeg står nå nærmere et veiskille enn noen gang før og jeg gleder meg.....skrekkblandet fryd er også en følelse jeg har....men så definitivt gleder jeg meg. Og jeg kjenner at det bobler noe enormt inni meg.......som champagne.....noe jeg også setter vedlig stor pris på. Og uansett om disse endringene blir annerledes enn først planlagt........så styrer jeg skuta selv, jeg er fører i mitt eget liv.

Jeg tror at selv en sommerfugls vingeslag kan skape storm på andre siden av jorden........Sommerfugler er noen fantastiske skapninger....full av kraft når de folder seg ut, elegante, grasiøse,fargesprakende tar for seg av livets nektar, lever kort og intenst....men de lever. Synd at sommerfugl plantasjen er nedlagt. Det var utrolig flott å være på besøk når disse store sommerfuglene satte seg på t - skjortene til folk.



"Hvis ikke jeg kan by på meg selv, har jeg ikke så mye annet å fare med heller", sa Sten Magnus- en kjent toppleder. Hvordan ser selv snakket ditt ut? Ja hva er det du sier til deg selv? Klapper du selv på kinnet, slår deg selv på skulderen......eller gir du deg en på trynet gang etter gang? Selvsnakk holder vi på med hele tiden.........og her kommer det......du kan velge hvordan du vil snakke til deg selv.

Jeg vil slutte med noen flotte ord fra Bette Midler:
" Sørg for at livet ditt er usedvanlig underholdende. Du trenger ikke være vakker, rik eller smart - bare veldig entusiastisk".

Selv om dette faktisk er noen år siden - måtte jeg bare ha det med.

Ha noen strålende dager:):)

Mai og Firenze....:)

Vi har akkurat passert mai og jeg drømmer meg tilbake til Firenze. Over flere år har reisen gått til denne koselige, mystiske, mytiske og kunstrike byen. Det har vært vår vår by. I flere år har vi vært i Firenze en gang i året.....og det skal bli det igjen. Vi har en god restaurant venn som sikkert venter på oss hvert år:)

Reisen gikk første gang i ungdomstiden på interrail....den gangen da vi i ungdommen sov på togene, vasket oss når vi fikk sjansen til det:) og levde i hverdagene. Rennessansebyen fikk jeg virkelig oppleve på ny under mitt studie på BI.

Siste året fikk vi en fantastisk reise dit under temaet om hvordan Firenze kunne bli et stort senter for kretaivitet, vekst og utvikling. Det flotte var at våre kjære ble invitert med i en ukes tid, opplevelsene delte vi i mange år.



Det ble en fantastisk og rørende reise i Medici familien, Michelangelos verker, Davids historie, Dantes reise gjennom helvete - jeg ble bergtatt eller tatt av byen...byen tok meg.

Jeg tror at byen også tok tak i min mann. Hva var det med denne tiden på 1400 tallet hvor mennesker tenkte nytt, eksperimenterte videre med det de hadde til rådighet, det var store kunstnere og tenkere som så sitt lys i på denne tiden.....filosof og forfatter Dante, Michelangelo, Leonardi da Vinci, Botticelli, Machiavelli, Brunelleschi, Ghiberthi. Lorenzo Meddicci var som et bindeledd mellom kunstnerne og laugene som satt med pengene. Medici var en opplyst og visjonær mann som så viktigheten av å få kunsten til å bli i Firenze. Han var en fantastisk tilrettelegger. Noen var faktisk villig til å dø for det de trodde på?

Det slår meg at det både må være storslagent og skremmende å bo der på den tiden. Se for dere at jeg vandrer på utsiden av Ufficci, som idag er et kunst museum, i en dyp konversasjon med Dante eller en annen filosof. Deilige vide gevanter, tid til å filosofere, og kanskje utfordre noen på en Sokratisk måte, stille spøremålene: Er det sikkert at det er slik? Er du helt sikker på at det henger slik sammen?

Firenze er en relativt liten by, tett, eksotisk, ingen rette gater, men mange trange smau og sitater fra Dantes reise gjennom helvete - Den guddommelig komedie - på flere gatehjørner, gode kjærlighetshistorier og historier om bedrag og mord. Dette blandet med mange fortauskafeer hvor livet pulserer forbi - hastig eller søvnig - alltid noe å se på. Tankene kommer med menneskene som går forbi. Tenker de som bor der noengang på hva byen har betydd for verdenshistorien? Mange av opplevelsene er så sterke at gråten kom - kunst kan virke slik på meg. Å stå foran den over 4 m høye David av Michelangelo, kjenne historien, se tvilen i øynene - rører meg like sterkt hver gang. Michelangelo ble en gang spurt om hvordan skulpturene skulle se ut - hvordan han planla slike arbeid. Han svarte at figurene er inni steinen, han skulle bare få dem ut.

Å spasere i Duomen, se gulldørene i Baptisteriet, sitte på Michelangelo plassen å se utover byen, gå langs elven Arno - alt dette hører til mine gode opplevelser.

Å vandre rundt i byen og suge til seg opplevelsene, historiene blir veldig spesielt. Det blir liksom stort inne i meg. En av gruppeoppgavene vi hadde inne i Duomen var: Hva er din store livsdrøm? Under slike omstendigheter er det faktisk mulig å snakke om sin livsdrøm....det er faktisk mulig å sette det ut i livet også. Ikke alt på en gang, men litt etter litt. Noe av det verste som fantes på rennessanse tiden var middelmådighet - du skulle leve helt og fullt for det du trodde på...ja du skulle nesten være villig å dø for det også:) Det var ikke nok å ha det greit nok - eller samme for meg- holdning. Du skulle mene noe og tørre å stå for det.
Står vi for noe idag? Kjemper jeg for det gode arbeidsmiljøet mitt på jobb? Slåss du for at dine medarbeidere skal ha det best mulig - kjemper vi for hverandre?

Er det plass for individualister eller skal vi alle være mest mulig like? Er følelser farlige - eller er det godt å få luftet ut litt innimellom.
Det er godt å ha store tanker av og til, det gjør godt å bli filleristet emosjonelt av kunst, det gjør godt å bli emosjonelt berørt.
Ha en god langhelg:)

PS. Jeg har mitt Firenze - bruk tiden godt å finn ditt eget Firenze. Det kan være nærmere enn du tror:)