Det var en gang............og andre siden av bøygen!

Oktober 2011 var siste bloggen min - det oppdaget jeg igår! Og det har ingenting med alder å gjøre, men det holder allikevel ikke:) Jeg har inngått en avtale med meg selv om blogging - minst en gang i måneden. Så skjer jo det som av og til skjer - fokus blir rettet en annen vei. Mye vann har rent i havet siden den gang - eller som jeg ville sagt det mye sjokolade er trøstespist siden den gang. Jeg har jobbet med bøygen og jeg kunne ikke som Peer Gynt gå rundt den - jeg har måttet gå så til de grader gjennom den, vært i den og levd noen måneder i den. Og det har vært helt nødvendig.
Men thats life - jeg kommer ikke videre i livet med å skygge unna. Og jeg har en irriterende vane - jeg må følge drømmene mine, og innstillingen til det meste er--------> gjør det!
For mange som leser dette er det kanskje uforståelig - men for dem som kjenner meg forstår de hva jeg skriver om:)

Men igår følte jeg at jeg hadde det berømmelige hodet over vannet og skulle med friskt mot sette meg til å jobbe med min nye bedrift. Men hvor i all verden var kontorbordet mitt blitt av??
Det var bare å sette seg ned og rydde vekk - så jeg begynte på den store haugen av blader, tidskrifter, aviser og hør bare hva jeg fant:

* uåpnede Tara blader fra februar 2012 - det siste egentlig ordentlige Tara jeg har lest var nov 2011, for der stor der litt om meg og mye om Kråkevik:)

* Golf blader (som ikke er mine)
* Fjell og vidde
* Glad i mat
* uåpnede Norsk Luftambulanse
* Hus og bolig
* Ukeavisen Ledelse - de hadde jeg altså lest, men glemt å klippe ut det viktigste
* BI magasinet


........... og til min store glede fant jeg underst i bunken - fakturaen for nok et år med Tara:):) Takk og pris at den ikke var forsvunnet.

Før jeg var ferdig med alle disse bladene var det sene kvelden.
Taras forsider kan jeg lage en setning om:
"Alt om lavkarbo gjør at du kan trene kroppen og bli 10 år yngre, så kan du spise deg stressfri, ha franske viner til alle retter, få en problemfri overgangsalder, nyte eksotisk herlig sex og få en smak av sommer" - overskrifter fra 7 blader:):)
Og det beste av alt - jeg fant 4 pakker Tena inne i bladene - de gjemmer jeg på til de trengs. Og jeg skal fortsette å abbonnere på Tara  - det er et bra blad.

Men der var andre ting jeg fant på veien ned til bordflaten - bonuskort:
* 2 bonuskort på kaffe på kinoen
* 1 bonuskort på Vitus apotek
* 1 bonuskort på Notabene
* 2 bonuskort på Ginatricot
* 1 bonuskort på Indiska
Jaja - jeg må nok utvide lommeboken noe.

Så kom jeg over det kjekke - gavekort, de lå stablet fint inne i Stavanger Konserthus - program:):) Der fant jeg:
* 2 gavekort på konserthuset
* 1 gavekort på Galleri Amara
* 1 gavekort på Tananger Soneterapi
* 2 gavekort på Bare (hudpleie)
* 1 gavekort på Olivier
........og et gavekort på vinmonopolet - som desverre er gått ut. Det er noe jeg lurer på der - gavekort er jo betalt, hvorfor går de ut på datoen??

Men så kom jeg til det morsomste og her kan jeg desverre ikke nevne navn. Visittkort!! Dette merkelige spillet som foregår - denne utvekslingen av kort. Det har blitt en del samling av visittkort opp gjennom tidene og igår skulle jeg systematisere dem. Jeg har ikke hatt det så morsomt på lenge, hør bare........på et kort står det - morsom lege!! Min fastlege er ikke morsom og jeg aner ikke hvem mannen på kortet er. På et annet kort står det - mulig partner??? og med to streker under. Jeg kan forsikre omverden om at jeg har ingen planer om å skifte ut min nåværende. De fleste kortene står det - NB. Ta kontakt. Jeg fant til og med et visittkort fra et begravelses byrå - syntes det var litt tidlig!

Heretter blir det merking av visittkort med en gang - hvem og hva og hvilken dato!! Ja så lærte jeg noe denne gangen også - og merker at jeg er igang igjen. Andre siden av bøygen er nådd, jeg har ikke bøyd unna og har lært noe hele tiden. Jeg har lært at når jeg er ærlig og står opp for drømmen min så blir jeg respektert for det! Livet er ikke lett og ledig, det er krevende og hardt arbeid - men du verden så godt det er, så deilig det er å leve!
Og jeg har oppdaget i denne perioden hvor mange verdifulle, skjønne, betydningsfylle mennesker jeg har rundt meg. Jeg har også oppdaget at for å oppleve ordentlig glede - må jeg finne mening i sorgen. Det er som en vektskål, som at dag og natt finnes.

Ha noen strålendes dager:):)

Også englene ler....:):)

Så mange unnskyldninger for ikke å gjøre ting? Enten er der for fint vær eller så er det for stygt vær, eller så er det for god tid....eller.........eller. Det er ganske hardt arbeid å jobbe med bare å være, uten alle unnskyldningene hele tiden. Jeg hadde lovet meg selv at jeg skulle skrive annenhver uke - nå ble det ikke det. Men snu det på hodet.........det ble mer enn en i måneden ihvertfall.

Magnar Kleiven skriver i sin bok "Ikke bland doktor'n borti helsa di" at mennesket er en forunderlig skapning, kanskje universets aller mest kompliserte og spennende - ihvertfall jordens. Det livet vi skal leve, sier han, er ikke noe annet enn det vi velger å leve. Litt for mange velger å overlate valget til andre. Vi venter på at andre skal fortelle oss hvor god eller dårlig vi er, hvor intelligente eller dumme vi er. Han er ikke alene om å mene at det er viktig for ditt eget liv at du oppdager hvor fantastisk du er. Da er det to ting som er viktig:



1. Å vite hvor målet er og aldri slippe det av syne
2. Å ta det første skritt mot målet.

Magnar sin bok er et friskt pust mot "øvrigheten" - hvor han karikerer vår egen sinnsyke tro på at legene er de eneste som kan si noe om vår egen helse:) Det er jo bare jeg som kan kjenne hvordan jeg har det - og det er stort sett bare jeg som gjøre noe med det. Jeg kan velge et liv hvor jeg stadig utsetter meg for stress, tar inn over meg hele verden og selv går til grunne. Eller jeg kan velge mine utfordringer selv og hvor jeg kan sympatisere med omverdenen uten å mene at jeg skal redde alle.


Men det viktigste for meg i denne boken er det han skriver om hjernens forskjellige frekvenser - uten at jeg skal kalle meg ekspert på området. Vi har deltabølger (dyp søvn), thetabølger hvor vi er litt mer våken, vi drømmer mye. Så kommer alfa bølgene - den mest morsomme av de alle. Det er da jeg har det gøy, ler, løsner på snippen, spiller høy musikk, danser på bordet, blir leken og lattermild og i det hele tatt oppfører meg på en måte som "noen" mennesker synes jeg ikke bør:)

Og når vi føyer oss igjen og blir litt forknytt er vi inne i beta bølgen. Beta bølgen som vi kan kjenne når vi MÅ prestere, når vi er i det intervjuet som bare gjør oss anspent etc.

Det er alfa bølgen vi må få tak i, sier Magnar Kleiven. Og hvorfor det? Jo fordi alfa bølgen er nøkkelen til min underbevissthet. I underbevisstheten min er det ganske tregt, men der sitter det mye kreativitet!! Og den eneste nøkkelen inn dit er på en alfa bølge:) Henger dere med? Altså for å få frem mer kreativitet må jeg lære meg å puste dypere, ha det mer gøy, løsne litt på knutene, danse litt mer på bordet......tillate meg selv å leve litt mer, finne ut det som for meg er veien til alfa bølgene, lese mer, bade mer...........og jeg kan meditere. Bare tenk på hva et glass rødvin før et ide sprutingsmøte gjør med hver enkelt? Det kommer definitivt flere ideer - og flere ideer som ikke i utgangspunktet er sensurert og forkastet før de er kommet frem i lyset. Før brukte en gjerne tiden til å overleve - nå handler det mye om å bruke tiden til å leve.

Om ikke det går ann å leve på en regnbue - går det ann å tenke som en regnbue? Eller skal livet være som en svart/hvit film?
Egentlig holder jeg på å lese flere bøker og frisker opp noen andre  - og se ! det ble der plutselig en blogg av.

Ha en fin uke - imorgen tar jeg hele personalgruppen med meg på konsert:):)

Veggen med alle lappene........

Det er mandag og jeg har lengtet litt etter denne dagen for å komme igang. Det er nå alt skal skje - sa til meg selv at september er en litt sånn rydde-seg-på-plass måned. Så nå sitter jeg her og bare venter på at motoren skal skru seg på. Hmmm....det kom ikke automatisk nei.

Kanskje det er slik at jeg må skru av noen motorer først - ikke stupe igang noe på kort tid. Carpe diem henger det på veggen foran meg - knusktørr Ryfylkeved står det på en annen lapp - kurs på neo tango på en tredje lapp. Egentlig henger det fryktelig mange lapper rundt meg. Men kontoret er koselig , jeg har piano og gitar innen rekkevidde- og jeg kjenner at pianoet drar mer akkurat nå enn det å starte et firma:)

Jeg skal beskrive litt av det som henger rundt meg:
* Et lite minneord fra 7.mai 1964 fra min eldste bror(han var da 9,5 år)
* Et bilde fra Kongsberg gymnas fra min tale som russepresident i 1978
* Et bilde av meg selv som to år hvor jeg sitter på potte på en pianokrakk og spiller ivei:)
* En huskelapp fra et gruppearbeid fra BI 2004: Eg er villig til å gå til helvete med deg. Hopp nå, kjapp
   aksjon, lokal start. (Det var foresten da jeg bestemte meg for å kjøpe barnehagen)
* En artikkel om Magefettet vekk på 30 dager??

Og dette er bare den delen av veggen som befinner seg rett forann kontorpulten min. Jeg blir veldig fordypet i minner. Hyggelige minner, minner jeg nesten hadde glemt og jeg har ikke lyst å gå for fort frem......og det er deilig å sitte slik og bare la meg drive av minner. På sist Djupskoledag snakket Hans Christian om sitt U9vers - og plutselig går det opp for meg at jeg holder på å skape mitt eget univers - preget av mine avtrykk og mine tanker, drømmer og fantasier.


Jeg har lovet meg selv og ikke gå for fort frem - det må være min regel nr 1. Andre rundt meg lurer på hvor det blir av firmaet og jeg har meg selv å takke - for jeg har alltid agert så fort, helst før andre har fått trukket pusten til å tenke selv. Slutt på det nå:) Nå skal det jaggu meg gå senere. Målene mine når jeg hver dag og vel så det - så da skal jeg snakke pent til meg selv og endre på noen pratesirkler hos meg selv.

På jobben har Silje lært meg å ha en passe lang to-do liste. Det er kjempelurt for det er så deilig å se på slutten av dagen at mye eller alt er strøket ut. Det er en visuell klapp-på- kinnet handling og gir en god følelse. Etterhvert blir jeg ganske god til å fylle noe av denne listen med saker jeg vet blir strøket i løpet av dagen......det er en god begynnelse på å trene seg i å klappe seg selv litt oftere på skulderen.

Men kontoret mitt er koselig:) ......og det skal nok bli knusktørr ved i huset i år også:)
Dessuten er det mandag ettermiddag og vi er klar for et bad på Sande stranda.
Ha en fin uke!

Trykk knappen.....

Jeg har vært inne på hjemmesiden til u8.no og funnet et lite bilde av en knapp som heter trykk knappen. Ordspill, det å skape nye ord er noe av det jeg liker med Djupskolen. I tillegg har Djupskolen gjort noe med meg og flere med meg. Å forandre for andre - å ta et dypdykk i seg selv - å finne ut av hva det kan brukes til alt det jeg har puttet inn hodet - prøve å hente frem med hjertet det som betyr noe. Jeg får meg noen dager til på Næroset og det gleder jeg meg til. Spennende nye treff, nye historier fra mennesker som gir av seg selv. Hver reise til Djupskolen er en utfordring i å utsette seg for å bli båe rørt og berørt - og den langsomheten som finnes der er god.

Jeg er kommet et stykke på vei på min nye vei og ser at det er lett å bli distrahert. Det er rart hvor mange tanker om rydding og ordning av fotoalbum og masse slike ting som kommer nå?? De tankene kommer aldri når jeg ligger på sofaen:):) Det kreves god disiplin å holde fokus, men jeg har funnet min egen måte å gjøre det på slik at jeg kan lykkes. Det viktigste i denne første perioden er å ta et godt nakkegrep på meg selv for å gå veien litt saktere enn ellers. Så er det disse reglene mine da....tja hvor strenge skal de være?  Skal det være slik at dersom jeg ikke sitter og jobber i 7,5 time hver dag så mislykkes jeg? Nei slike regler har jeg hatt nok av. Fra nå av skal jeg ha veldig lite regler og så lav terskel på dem at jeg lettere kan lykkes:) Et godt eksempel kan være at jeg i starten skal jobbe fokusert i 1 time pr dag og lese ca 1 time pr dag. På kontorveggen min:) henger det store flippover ark. Der har jeg ramset opp masse praktiske gjøremål i forbindelse med straten på mitt nye firma - og det er deilig for hver røde tusjstrek jeg kan sette for utførte oppgaver. Et av målene mine er å stelle godt med meg selv, gjøre kjekke ting, spille piano, spille gitar og skrive noen historier.

Cecilie Skog holdt et godt foredrag her en dag - et tankevekkende og i aller høyeste grad et personlig foredrag. Hun varierte herlig mellom kunnskapsrike historier til latterskrallende historier. Men oppi det hele valgte hun også å være så personlig og fortelle om K2 turen hvor hennes mann Rolf omkom. Som innledning sa hun at det ble den vanskeligste delen, men hun valgte å utsette seg for det som endel av sin egen terapi. Cecilie rørte ved noe hos hver av oss i salen og fikk oss til å kjenne litt bedre etter våre egne følelser. Vart og vakkert ble det og slettes ikke farlig å kjenne tårene strømme. Hun avsluttet hele foredraget med sydpol turen sammen med Ryan som ikke kunne gå på ski. En utrolig tanke når en vet at alt på sydpolen også stort sett består av snø:):) Cecilie tok meg på en fantastisk reise gjennom vågale overganger på is, nydelige bilder som tok pusten fra meg, små artige situasjoner på en intens og personlig måte. Ikke tvil i min sjel - dette elsker hun, luften, himmelen, utfordringene. Meldingen hennes er krystall klar - følg drømmen din uansett om den er liten eller stor. Vær trofast mot deg selv og følg den.

Badingen i havet begynte idag - jeg var alene og måtte ha med Willy for å dokumentere det hele. Jeg skal jobbe for å få en sterk gjeng i havet en gang i uka:):) Har en god ide til neste bading og det krever bra fotografering og det handler om topplokket:):) Har det ikke mer moro enn vi lager selv og det har jeg tenkt å gjøre:)

Ha en strålendes pluss helg:):)

Med rett rygg og champagne i blikket....

Jeg er lykkelig! Idag har jeg mottatt en bunke med nye bøker - kjente det kriblet i fingrene da jeg hentet det på posten. Seks nye og morsomme fagbøker...de som kjenner meg vet at dette er sant. Og når min gode medarbeider Vigdis "viste" meg veien til å forstå Jo Nesbø kjenner jeg at jeg er glad for å ha slike pluss mennesker rundt meg som bare vil meg vel. Pluss mennesker som sier ifra både om det gode og om det som er mindre bra. Har vi pluss mennesker rundt oss kan vi tåle så mye, mye mer.

Det er en ny tid som begynner, usikker på hva det blir, litt famlende og med en To do liste på 59 punkter skal jeg ha nok å foreta meg. Jeg skal orientere meg i terrenget, skal lære å se farger der det kan synes å være grått. Jeg skal fargelegge selv nå!



Barnehagen har for tiden fått en ny og feiende flott daglig leder. En
leder som vet hva og hvor hun vil og som med sin klokskap og innsikt kan komme så langt som hun bare vil.




Alle medarbeiderne får noe annet å bryne seg på og jeg må bare begynne på toppen av To do listen min slik at jeg følger den smale vei. Veien må være smal og oversiktelig akkurat nå - det er ikke tiden for å gli ut enda:) Jeg er som en student - jeg lager meg en timeplan. Jeg må ha en timeplan for jeg har ikke gjort dette før. Å trø nye veier eller for den saks å lage veien mens jeg går er nytt og lager litt sommefugl bevegelser  magen min. Men når jeg tenker på at en sommerfugls blafring med vingene kan gi storm på andre siden av kloden kan det være et greit innsekt å være alliert med:):)

Jeg nyter å gjøre dette og har egentlig så mange å takke for at jeg er kommet hit i livet og jeg tror jeg begynner med å takke meg selv. Det kan være lurt å være på lag med seg selv  - som en start:) Tror det er lurt å snakke godt med seg selv, til seg selv og om seg selv. Dette er ikke det samme som å være forelsket i seg selv- DET er noe helt annet. Alle kan være glad i seg selv, vi trenger ikke noe videreutdanning i det, vi trenger kanskje noen flere pluss mennesker rundt oss. Flere som gir det lille ekstra, den lille klemmen som trengtes akkurat den dagen, galskap vitsen eller bare en gjeng muntre damer på zumba kl. 10 en lørdag morgen. Prøv dere å få senge stivheten ut av kroppen en lørdag morgen mens du sensuelt skal vrikke på hoftene, få rumpa til å snurre innbydende mens brystene skal riste(?) kokett og alt i alt skal vi se ut som samba dansende strand nymfer!! Disse damene her virket på meg som pluss mennesker - mennesker som kan le av seg selv, som ser seg selv i speilet og smiler til seg selv. Selv  fikk jeg nesten krampelatter da jeg så på meg selv og lurte på om jeg hadde fått et grand mal anfall!!

Takken skal også gå til alle de rundt meg som tror på den galskapen jeg holder på med, som tar ideene mine på alvor, som stiller kritiske spørsmål, som ikke alltid er enig med meg - alle disse som gjør at jeg går med rett rygg og champagne i blikket.......
Til min mann som er så mye mer enn bare min mann:)

Det kjennes som om det er nå livet begynner:):)

Tanker etter ferien......

Vi har hatt ferie...vi reiste med gode venner til Københavnog skulle kose oss en wekend, bare voksne. Hele helgen ble snudd på hodet da min sønn melder: mamma da har vi opplevd det første terror anslaget i Norge - regjeringskvartalet er bombet! Vi leter på hotellets internett og ser inn i en krigssone - Norge? Det blir bare verre når min sønn videre melder: De skyter ungdommer på Utøya! Akkurat der blir jeg litt hektet av ferien..og siden det har det vært vanskelig å forstå hva som egentlig har skjedd. Jeg vet ikke hvor raus jeg kan være - men jeg vil slåss for rausheten for demokratiet, ytringsfriheten og livet!  Slike holdninger må ikke ties ihjel - de skal tales ihjel.
Ennå litt nummen prøver jeg å komme igang - men tanker på alle familier som nå skal få hverdagen på plass gjør meg fortsatt nummen. Håper alle de berørte har gode krefter rundt seg i lang tid fremover. Vi fikk være med på en fantastisk minnestund i Sørvågen.

Samtidig var det godt å være på reise og være litt på avstand - og vi reiste til et fantastisk rike. Dette flotte   og bare helt vidunderlige Lofoten. Endelig klaffet det slik at vi skulle få besøke venner som hadde hus i Sørvågen! Vi fløy til Bodø, tok Moskenesferga over til ....selvfølgelig Moskenes. Litt under 4 timer over speilblankt hav, forbi Landegode, ser Lofotveggen reise seg i det fjerne - majestetisk og mystisk, speider etter hval - vi så en liten flokk niser. Jeg ønsket, krysset fingre, lovte dyrt og hellig hvilket godt menneske jeg skulle bli hvis jeg bare kunne få se en ordentlig, levende hval:):) Vi så ingen hval - men jeg kan vel være et godt menneske allikevel?  Ved ankomst Moskenes hadde jeg en pannelugg som sto salt og rett opp etter all speidingen:)

Luften er krystallklar og blå - det kan ikke forklares - det må oppleves. Jeg er sikker på at jeg har noen nordnorske gener, hver gang jeg er i Bodø eller lengre nord har jeg følelsen av å være kommet hjem, som om skuldrene detter på plass, både en ro og en dirrende energi i kroppen.
Men apropos at det å ønske seg noe veldig, veldig hardt kan gi resultater:) Litt tidligere hadde jeg hvisket til min mann: Tenk om Merete har hvalkjøtt til middag idag - det hadde vært nydelig.........og ja det skjedde:):) Så ikke avvis telepati - den kan funke! Gjør som Ronja røverdatter - knip øynene hardt igjen og tenk hardt!!

Vi blir vist bare godsiden av Lofoten - nydelig vær, Henningsvær i glitrende solskinn, en fjelltur på over 5 timer i et terreng som går bratt oppover, hvor vi på upløyd sti plutselig kom over multer. Terrenget går også veldig bratt nedover:):)
Men det er fjellene som legger meg flat.....kritthvite strender som bare steiler i stupbratte fjellsider - og det uendelige havet........Havet er godt for hodet mitt, bølgene som ruller dovent utover trekker alltid uroen og bekymringer mine med seg og etterlater en vidunderlig ro i hodet, en god stillhet i kroppen. Jeg tror på et tidspunkt at hjertet mitt dunket i en stormende forelskelse for Lofoten. Er det helt normalt det her :):)

 

Og ved hvert hus, hver knaus stod disse kunstverkene hvor tørrfisken henger til tørk, vel den var tatt ned nå da - men ellers. 

Men der er en side med sommer og nord - det blir jo aldri mørkt!! Og hvordan skal jeg da bli trøtt?? Samtidig serveres god rødvin innbakt i filosofiske refleksjoner og morsomme pubkvelder på Maren Anna. Jeg er enig med vårt glitrende vertsskap Merete og Øystein at personalet på Maren Anne sikkert gråt da vi reiste - vi må ha gjort et godt innhogg i den gode vinen:):) Og vi reflekterte mye over livet - over mennesker.

Nei bildet viser ikke at vi var i Tibet, men i Henningsvær - der traff vi på klatrere og en ordentlig klatrekafe:) Innehaverne var fra Tibet(tror jeg) og flaggene er det samme som finnes på diverse basecamper. Der inne fikk vi servert verdens beste baccalao........og det er helt sant. Vi er blitt velsignet med oppskriften derifra.

Men våre gode guider hadde mer i vente til oss - vi skulle besøke vikingegården på Borg. Med gode visuelle hjelpemidler fikk jeg med meg at Olav fra Borg var en hamram - en som hadde god kontakt med de underjordiske og kunne skape seg om til nesten hva som helst.

Men er ikke etternavnet til Øystein, vår gode venn, hamram.....nei det er Hamran eller.........

Da Olav ble et offer for en politisk hestehandel om Norge - mellom Håkon og Harald - reiste Olav til Island. Der lærte han litt av hvert og så gjorde hans datter Åsa. Imponert måtte jeg si meg enig i at det var en egen stemning der inne og jeg blir jo revet med - som vanlig. Ut av vikinge huset kommer jeg med den sterkeste troll runen rundt halsen. Jeg skal ikke røpe hva den står for:):)

Uten å ha sovet nevneverdig i Lofoten var det godt å få noen timer på Hurtigruta som vi entret i Stamsund. Båten var fin og båten var god - men helt ærlig!!! Lofoten er bedre! Og det er selvfølgelig ikke noens annen sannhet enn min - jeg er sikkert alene om å mene det:):)

Det har allikevel vært en ferie med ettertanke - tanker rundt hva livet kan være, hvor fort det kan ta slutt. Livet er kort - kortere enn vi tror - lev det nå, ikke etterpå! Etterpå når da?

Ta mannen eller kvinnen i ditt liv i armen, rundt livet eller hvor som helst - fortell han eller henne hvor fantastisk han eller hun er. Fortell hvorfor valget akkurat falt på denne drømmepersonen i livet ditt - noe MÅ det ha vært......prøv det og se hva som skjer:):)

Denne bloggen er også en stor takk til Merete og Øystein som viste oss denne fantastiske plassen som har vært både oppvekst og ferieplass for dem.

Det er søndag morgen, tusler litt med kaffekoppen, kjenner at energien er tilbake - den skjønne feelingen.........

Fant foresten dette skiltet i Henningsvær:):) Virker bedre enn parkering forbudt!

Nå tror jeg at jeg må gå en lang tur og virkelig være glad for at det verker i kroppen etter trening:):)

Ha en fin og aktiv søndag!

Slakk eller slark på tempo?

Det nytter virkelig å tenke gjennom hva som fungerer, å tenke på hva som kan være lurere å gjøre neste gang....i en annen situasjon. Jeg snakker om ferie:) ...og nå har jeg lært.

Som regel er de siste ukene før ferien et sinnsykt kjør, som om det var mine siste levedager rett før ferien - ikke bare avslutte og evaluere det barnehageåret som har gått, men også kanskje planlegge hele neste år, samt lese et par lederbøker og skjønnlitteraturen jeg ikke rakk ifjor.....alt dette FØR ferien!

Der måtte jeg trekke pusten:) Jeg trenger ikke fortelle dere hvordan mine første feriedager som regel ser ut! Det ser ikke pent ut......

Men i år ble det annerledes og det kjennes mye bedre - å bruke de to første ukene av ferien til en gradvis nedkjøring, til det blir en vane å sove til litt over 08.00 ihvertfall:) Jeg kjenner at det også er ferie - å være hjemme i eget hus med dovne, late, jorbærfyllte dager, og fortsette litt med trening....og savne sin faste trener...roe tempoet, reflektere litt over livet, gruble litt, være snill med seg selv og gi tempoet litt slark!

Jeg fikk lære noe nytt denne sommeren- jeg lærte å lese Jo Nesbø. Jeg har mange bøker av denne fremragende forfatteren og jeg elsker krim, men jeg har ikke funnet koden inn, jeg har ikke knekt hvordan å få til å lese han. Men det hjelper som regel å snakke om det....og vips så kommer en skjønn kollega med Snømannen. Jeg tuller ikke.....jeg ble bergtatt, så da fikk jeg plutselig masse lesestoff i ferien helt gratis:) For ikke å snakke om all Tara tid det har blitt. Og der oppdaget jeg en blogger som skriver så til de grader i bilder at jeg ble sittende å skrattle for meg selv:) Sjekk opp Lene Wikander på tarapi.no  - hennes blogg om Jamaica er bare herlig gal:) Superdeilig å lese:)

Sitter i en deilig solnedgang og fortsetter å tømme hodet.....og det skal litt tid til det, ihvertfall for mitt hode. Nå er strategimøter, prosjektmøter etc litt passe´...mitt nye hjemmekontor står strålende ryddig og jeg har allerede smugbrukt det litt - selv om det er ferie. Jeg bremser mye nå og vil kjenne på gleden ved å ikke tillate meg å begynne før 15.august. Jeg kjenner meg ganske barnslig og synes følelsen er god.

Å være hjemme betyr også å få være litt i nærheten av våre voksne barn som omtrent alle er ute av huset - for om sommeren kommer de jo litt hjem igjen også.
Og den skjønne, skjønne mannen min som har kjøpt meg en sommergave - et bilde som han skjønte at jeg likte veldig godt. Det har fått en fin plass på kontoret, skal inspirere meg og har tittelen: Woman powaa..

Ha en strålende, avslappet ferie og gi tempoet både endel slakk og slark:):)