Med rett rygg og champagne i blikket....

Jeg er lykkelig! Idag har jeg mottatt en bunke med nye bøker - kjente det kriblet i fingrene da jeg hentet det på posten. Seks nye og morsomme fagbøker...de som kjenner meg vet at dette er sant. Og når min gode medarbeider Vigdis "viste" meg veien til å forstå Jo Nesbø kjenner jeg at jeg er glad for å ha slike pluss mennesker rundt meg som bare vil meg vel. Pluss mennesker som sier ifra både om det gode og om det som er mindre bra. Har vi pluss mennesker rundt oss kan vi tåle så mye, mye mer.

Det er en ny tid som begynner, usikker på hva det blir, litt famlende og med en To do liste på 59 punkter skal jeg ha nok å foreta meg. Jeg skal orientere meg i terrenget, skal lære å se farger der det kan synes å være grått. Jeg skal fargelegge selv nå!



Barnehagen har for tiden fått en ny og feiende flott daglig leder. En
leder som vet hva og hvor hun vil og som med sin klokskap og innsikt kan komme så langt som hun bare vil.




Alle medarbeiderne får noe annet å bryne seg på og jeg må bare begynne på toppen av To do listen min slik at jeg følger den smale vei. Veien må være smal og oversiktelig akkurat nå - det er ikke tiden for å gli ut enda:) Jeg er som en student - jeg lager meg en timeplan. Jeg må ha en timeplan for jeg har ikke gjort dette før. Å trø nye veier eller for den saks å lage veien mens jeg går er nytt og lager litt sommefugl bevegelser  magen min. Men når jeg tenker på at en sommerfugls blafring med vingene kan gi storm på andre siden av kloden kan det være et greit innsekt å være alliert med:):)

Jeg nyter å gjøre dette og har egentlig så mange å takke for at jeg er kommet hit i livet og jeg tror jeg begynner med å takke meg selv. Det kan være lurt å være på lag med seg selv  - som en start:) Tror det er lurt å snakke godt med seg selv, til seg selv og om seg selv. Dette er ikke det samme som å være forelsket i seg selv- DET er noe helt annet. Alle kan være glad i seg selv, vi trenger ikke noe videreutdanning i det, vi trenger kanskje noen flere pluss mennesker rundt oss. Flere som gir det lille ekstra, den lille klemmen som trengtes akkurat den dagen, galskap vitsen eller bare en gjeng muntre damer på zumba kl. 10 en lørdag morgen. Prøv dere å få senge stivheten ut av kroppen en lørdag morgen mens du sensuelt skal vrikke på hoftene, få rumpa til å snurre innbydende mens brystene skal riste(?) kokett og alt i alt skal vi se ut som samba dansende strand nymfer!! Disse damene her virket på meg som pluss mennesker - mennesker som kan le av seg selv, som ser seg selv i speilet og smiler til seg selv. Selv  fikk jeg nesten krampelatter da jeg så på meg selv og lurte på om jeg hadde fått et grand mal anfall!!

Takken skal også gå til alle de rundt meg som tror på den galskapen jeg holder på med, som tar ideene mine på alvor, som stiller kritiske spørsmål, som ikke alltid er enig med meg - alle disse som gjør at jeg går med rett rygg og champagne i blikket.......
Til min mann som er så mye mer enn bare min mann:)

Det kjennes som om det er nå livet begynner:):)

Tanker etter ferien......

Vi har hatt ferie...vi reiste med gode venner til Københavnog skulle kose oss en wekend, bare voksne. Hele helgen ble snudd på hodet da min sønn melder: mamma da har vi opplevd det første terror anslaget i Norge - regjeringskvartalet er bombet! Vi leter på hotellets internett og ser inn i en krigssone - Norge? Det blir bare verre når min sønn videre melder: De skyter ungdommer på Utøya! Akkurat der blir jeg litt hektet av ferien..og siden det har det vært vanskelig å forstå hva som egentlig har skjedd. Jeg vet ikke hvor raus jeg kan være - men jeg vil slåss for rausheten for demokratiet, ytringsfriheten og livet!  Slike holdninger må ikke ties ihjel - de skal tales ihjel.
Ennå litt nummen prøver jeg å komme igang - men tanker på alle familier som nå skal få hverdagen på plass gjør meg fortsatt nummen. Håper alle de berørte har gode krefter rundt seg i lang tid fremover. Vi fikk være med på en fantastisk minnestund i Sørvågen.

Samtidig var det godt å være på reise og være litt på avstand - og vi reiste til et fantastisk rike. Dette flotte   og bare helt vidunderlige Lofoten. Endelig klaffet det slik at vi skulle få besøke venner som hadde hus i Sørvågen! Vi fløy til Bodø, tok Moskenesferga over til ....selvfølgelig Moskenes. Litt under 4 timer over speilblankt hav, forbi Landegode, ser Lofotveggen reise seg i det fjerne - majestetisk og mystisk, speider etter hval - vi så en liten flokk niser. Jeg ønsket, krysset fingre, lovte dyrt og hellig hvilket godt menneske jeg skulle bli hvis jeg bare kunne få se en ordentlig, levende hval:):) Vi så ingen hval - men jeg kan vel være et godt menneske allikevel?  Ved ankomst Moskenes hadde jeg en pannelugg som sto salt og rett opp etter all speidingen:)

Luften er krystallklar og blå - det kan ikke forklares - det må oppleves. Jeg er sikker på at jeg har noen nordnorske gener, hver gang jeg er i Bodø eller lengre nord har jeg følelsen av å være kommet hjem, som om skuldrene detter på plass, både en ro og en dirrende energi i kroppen.
Men apropos at det å ønske seg noe veldig, veldig hardt kan gi resultater:) Litt tidligere hadde jeg hvisket til min mann: Tenk om Merete har hvalkjøtt til middag idag - det hadde vært nydelig.........og ja det skjedde:):) Så ikke avvis telepati - den kan funke! Gjør som Ronja røverdatter - knip øynene hardt igjen og tenk hardt!!

Vi blir vist bare godsiden av Lofoten - nydelig vær, Henningsvær i glitrende solskinn, en fjelltur på over 5 timer i et terreng som går bratt oppover, hvor vi på upløyd sti plutselig kom over multer. Terrenget går også veldig bratt nedover:):)
Men det er fjellene som legger meg flat.....kritthvite strender som bare steiler i stupbratte fjellsider - og det uendelige havet........Havet er godt for hodet mitt, bølgene som ruller dovent utover trekker alltid uroen og bekymringer mine med seg og etterlater en vidunderlig ro i hodet, en god stillhet i kroppen. Jeg tror på et tidspunkt at hjertet mitt dunket i en stormende forelskelse for Lofoten. Er det helt normalt det her :):)

 

Og ved hvert hus, hver knaus stod disse kunstverkene hvor tørrfisken henger til tørk, vel den var tatt ned nå da - men ellers. 

Men der er en side med sommer og nord - det blir jo aldri mørkt!! Og hvordan skal jeg da bli trøtt?? Samtidig serveres god rødvin innbakt i filosofiske refleksjoner og morsomme pubkvelder på Maren Anna. Jeg er enig med vårt glitrende vertsskap Merete og Øystein at personalet på Maren Anne sikkert gråt da vi reiste - vi må ha gjort et godt innhogg i den gode vinen:):) Og vi reflekterte mye over livet - over mennesker.

Nei bildet viser ikke at vi var i Tibet, men i Henningsvær - der traff vi på klatrere og en ordentlig klatrekafe:) Innehaverne var fra Tibet(tror jeg) og flaggene er det samme som finnes på diverse basecamper. Der inne fikk vi servert verdens beste baccalao........og det er helt sant. Vi er blitt velsignet med oppskriften derifra.

Men våre gode guider hadde mer i vente til oss - vi skulle besøke vikingegården på Borg. Med gode visuelle hjelpemidler fikk jeg med meg at Olav fra Borg var en hamram - en som hadde god kontakt med de underjordiske og kunne skape seg om til nesten hva som helst.

Men er ikke etternavnet til Øystein, vår gode venn, hamram.....nei det er Hamran eller.........

Da Olav ble et offer for en politisk hestehandel om Norge - mellom Håkon og Harald - reiste Olav til Island. Der lærte han litt av hvert og så gjorde hans datter Åsa. Imponert måtte jeg si meg enig i at det var en egen stemning der inne og jeg blir jo revet med - som vanlig. Ut av vikinge huset kommer jeg med den sterkeste troll runen rundt halsen. Jeg skal ikke røpe hva den står for:):)

Uten å ha sovet nevneverdig i Lofoten var det godt å få noen timer på Hurtigruta som vi entret i Stamsund. Båten var fin og båten var god - men helt ærlig!!! Lofoten er bedre! Og det er selvfølgelig ikke noens annen sannhet enn min - jeg er sikkert alene om å mene det:):)

Det har allikevel vært en ferie med ettertanke - tanker rundt hva livet kan være, hvor fort det kan ta slutt. Livet er kort - kortere enn vi tror - lev det nå, ikke etterpå! Etterpå når da?

Ta mannen eller kvinnen i ditt liv i armen, rundt livet eller hvor som helst - fortell han eller henne hvor fantastisk han eller hun er. Fortell hvorfor valget akkurat falt på denne drømmepersonen i livet ditt - noe MÅ det ha vært......prøv det og se hva som skjer:):)

Denne bloggen er også en stor takk til Merete og Øystein som viste oss denne fantastiske plassen som har vært både oppvekst og ferieplass for dem.

Det er søndag morgen, tusler litt med kaffekoppen, kjenner at energien er tilbake - den skjønne feelingen.........

Fant foresten dette skiltet i Henningsvær:):) Virker bedre enn parkering forbudt!

Nå tror jeg at jeg må gå en lang tur og virkelig være glad for at det verker i kroppen etter trening:):)

Ha en fin og aktiv søndag!